Doktorgrader

NIFU utgir informasjonsbladet Doktorgrader i tall. Bladet presenterer fersk statistikk om avlagte doktorgrader ved norske læresteder. Datakilde er Doktorgradsregisteret ved NIFU, som dekker alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider og går tilbake til 1817. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde, utdanningsdata, og statsborgerskap på disputastidspunktet. Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

Liten økning i antall disputaser våren 2018

Første halvår 2018 ble det avlagt 836 doktorgrader ved norske læresteder1. I samme periode i fjor ble det holdt 819 disputaser. Da endte årsresultatet på 1493 doktorgrader, eller rundt 30 grader færre enn i det foreløpige rekordåret 2013, da det var 1524 disputaser. Det er grunn til å tro at 2018 vil ende nær dette antallet.

Ved de fleste læresteder var antall disputaser om lag på samme nivå som i fjor. Den største absolutte veksten hadde NTNU, Universitetet i Bergen og OsloMet, mens universitetene i Oslo og Tromsø hadde noen færre disputaser i vårsemesteret 2018 enn året før.

Jevn kjønnsbalanse

Kvinner stod for 51 prosent av disputasene i vårsemesteret. Kjønnsfordelingen vil naturlig kunne svinge noe fra år til år, men i perioden fra 2012 sett under ett har kjønnsfordelingen blant doktorandene vært helt jevn.

Fire av ti var utenlandske statsborgere

40 prosent av vårens doktorgrader ble avlagt av utenlandske statsborgere, noe som er den høyeste andelen som hittil er målt. Dette innebærer en liten økning i forhold til situasjonen de foregående årene. Andelen utlendinger økte kraftig fram til 2011, mens økningen har vært mindre de senere årene.

Flest doktorgrader i medisin og helsefag

En tredel av doktorgradene avlagt våren 2018 lå innenfor medisin og helsefag. Samfunnsvitenskap var nest størst med 23 prosent av gradene, mens matematikk og naturvitenskap utgjorde 19 prosent. Avhandlingenes fordeling på fagområder har vært relativt stabil gjennom mange år.

Språk i doktoravhandlinger

Engelsk er, og har vært, dominerende språk i avhandlinger levert ved norske læresteder2. Under årene 2012–2017 ble ni av ti avhandlinger skrevet på engelsk. Doktorgrader i norsk språkdrakt utgjorde i samme ­periode under 9 prosent3. Sammenlignet med situasjonen på 1990- og 2000-tallet har norskandelen sunket noe. Under årene 1991–1993 ble vel 15 prosent av avhandlingene skrevet på norsk, mens andelen var 14 prosent i perioden 2002–2004.


Noe av den nedadgående tendensen for norsk som språk, kan forklares med økt internasjonalisering i norsk doktorutdanning. De aller fleste med utenlandsk statsborgerskap vil ha et annet morsmål enn norsk. Dersom kun avhandlinger skrevet av norske statsborgere legges til grunn, øker norskandelen til 13 prosent i perioden 2012–2017. På begynnelsen av 1990-tallet var tilsvarende andel 17 prosent, mens den var vel 16 prosent under første halvdel av 2000-tallet.

Avhandlinger på norsk forekommer i første rekke innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Mer enn halvparten av alle norskspråklige avhandlinger ­siden 2012 gjelder samfunnsvitenskapelige fag, mens 37 prosent var innenfor humaniora. 7 prosent av avhandlingene på norsk ble levert innenfor medisin og helsefag.

Sett i forhold til det totale antall avlagte doktorgrader i hvert fagområde, er innslaget av avhandlinger på norsk relativt sett høyest i humaniora med 34 prosent, mens andelen har vært 23 prosent i samfunnsvitenskap. To prosent av doktorgradene innenfor medisin og helsefag har hatt norsk som språk. Innenfor teknologi og landbruksvitenskap og veterinærmedisin er det ikke utgitt avhandlinger på norsk siden 2012, mens antallet er svært lavt i matematikk og naturvitenskap.

Noter:

1 Resultatene for 2018 bygger på en foreløpig bearbeiding av dataene for vårsemesteret. NIFU vil publisere fullstendig doktorgradsstatistikk for 2018 i siste halvdel av mars 2019.
2 Med utgangspunkt i avhandlingens originaltittel, har NIFU kartlagt hvilke språk de avlagte doktorgradene er skrevet på. Alle titler som kan indikere at den er skrevet på et annet språk enn engelsk, er kontrollert mot opplysninger om publikasjonens språk i søketjenesten Oria hos BIBSYS.
3 Vel 20 prosent av de norskspråklige avhandlingene er i Oria kategorisert som flerspråklige. Dette gjelder artikkelbaserte avhandlinger der kappen er skrevet på norsk, men som også omfatter artikler som er skrevet på et annet språk, i hovedsak på engelsk.

PDF-versjon av siste utgave av «Doktorgrader i tall»  og figurgrunnlag finner du her. Nyhetsbladet Doktorgrader i tall kom ut for første gang i august 1994. Siden da er det utgitt en eller to utgaver per år. Nyere utgaver er tilgjengelig i Bibsys Brage.

Utvalgte tabeller:

Doktorgrader 2008–2017 etter fagområde

Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU

Doktorgrader 2008–2017 etter tildelende institusjon*


* Høgskolen i Gjøvik ble en del av NTNU fra 2016.
NTNU inkluderer Høgskolen i Gjøvik. For NMBU: 2008-2013 inkluderer UMB og NVH.
Høgskolen i Sørøst-Norge inkluderer  Høgskolene i Telemark, Buskerud og Vestfold før 2016.
Høgskolen i Molde inkluderer 1 fellesgrad med Høgskulen i Volda i 2017.
Høgskolen i innlandet: Høgskolene i Hedmark og Lillehammer før 2017.

Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU

Doktorgrader 2008–2017 etter kjønn

Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU

Doktorgrader 2008–2017 etter statsborgerskap på disputastidspunktet

Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU

For andre tabeller i Doktorgradsregisteret, klikk her.

 

Forespørsler kan rettes til: Bo Sarpebakken, NIFU Tlf.: 960 94 042 E-post: doktorgrader@nifu.no Tlf. sentralbord: 22 59 51 00
Mer detaljert doktorgradsstatistikk er tilgjengelig i FoU-statistikkbanken, og i en tabell- og figursamling (se excel-fil) som oppdateres årlig.