FoU i universitets- og høgskolesektoren

Stor vekst i FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren i 2017

Norske universiteter, høgskoler og universitets­sykehus brukte til sammen 23,9 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2017. Det er 5,2 milliarder kroner mer enn i 2015. I faste priser økte FoU-utgiftene med 22 prosent i perioden.1 Fra 2013 til 2015 var tilsvarende vekst på 11 prosent. Kapitalutgiftene økte langt mer enn driftsutgiftene. Noe av økningen i driftsutgiftene til FoU kan tilskrives ny tidsbruksundersøkelse i sektoren, ettersom flere ansatte rapporterer om mer tid brukt til FoU.

Byggeaktivitet dro opp FoU-utgiftene
FoU-utgifter til drift, hvorav lønn er den største posten, utgjorde 91 prosent av FoU-innsatsen i universitets- og høgskolesektoren i 2017. Lønn alene stod for 56 prosent, tilsvarende 13,4 milliarder kroner, mot 58 prosent i 2015. Kapitalutgiftene har på sin side økt mer enn driftsutgiftene, drevet av stor byggeaktivitet, særlig knyttet til samlokaliseringen av NMBU på Ås. FoU-utgiftene til bygg, tomter og anlegg i sektoren ble beregnet til over 1,7 milliarder kroner i 2017.

Høy andel finansiering fra offentlige kilder
Andelen offentlig finansiering har økt litt, fra 89 prosent i 2015 til 90 prosent i 2017, og utgjorde 21,5 milliarder kroner. Offentlige midler omfatter basisfinansiering, midler fra Forskningsrådet og oppdragsinntekter fra offentlige institusjoner. Finansiering fra næringslivet har gått noe ned fra 2015, mens finansiering fra andre kilder som fond, gaver og utland stod for til sammen 1 milliard kroner. Dette utgjorde 8 prosent av de ­totale FoU-utgiftene i sektoren, samme andel som i 2015. ­Finansiering fra EU økte fra 410 millioner kroner i 2015 til 540 millioner kroner i 2017.

FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i 2017 etter institusjonstype og finansieringskilde. Mill. kr.

Institusjonstype Nærings-livet Offentlige kilder
Andre kilder
Utlandet Totalt
Totalt
Herav
Forsknings-rådet
Totalt Herav EU-midler
Universiteter 435 14 530 2 795
507 674 496 16 148
Vitenskapelige høgskoler m.fl.
25 1 089 74 297 8 6 1 419
Statlige høgskoler
14 2 778 197 30 28 19 2 850
Helseforetak med universitetssykehusfunksjon 55 3 128 285 238 33 17 3 455
Totalt 529 21 525 3 351 1 074 743 538 23 872
Prosent 2,2 90,2 14,0 4,5 3,1 2,3 100,0
Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Mange sammenslåinger i sektoren
Statistikken gjenspeiler lærestedsstrukturen slik den var i 2017. Antallet universiteter og høgskoler gikk ned fra 47 i 2015 til 32 i 2017: Høgskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund ble en del av NTNU i 2016, mens Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i ­Telemark slo seg sammen til Høgskolen i Sørøst-Norge (fra 2018 Universitetet i Sørøst-Norge). Høgskolene i Harstad og Narvik gikk inn i Universitetet i Tromsø og høgskolene i Nord-Trøndelag og Nesna gikk inn i Nord Universitet. I tillegg fusjonerte fire private høgskoler til VID vitenskapelige høgskole. I 2017 fusjonerte høgskolene i Hedmark og Lillehammer til Høgskolen i Innlandet, mens høgskolene i Bergen, Sogn og Fjordane og Stord/Haugesund fusjonerte til Høgskulen på Vestlandet.

Etter omstruktureringene økte universitetenes ­andel av sektorens totale FoU-utgifter fra 66 prosent i 2015 til 68 prosent i 2017. For helseforetak med universitetssykehusfunksjon var andelen 14 prosent. ­Dette er en nedgang fra 17 prosent i 2015. Statlige høgskoler stod for 12 prosent av FoU-utgiftene, mens øvrige læresteder utgjorde 6 prosent i 2017.

Størst vekst i samfunnsvitenskapelig FoU
Driftsutgiftene til FoU økte markant innenfor alle fagområdene i 2017. Sammenlignet med 2015 økte de mest ved institutter innenfor samfunnsvitenskap, fra 4,3 milliarder kroner i 2015 til 5,8 milliarder kroner i 2017. Samfunnsvitenskap utgjorde dermed 27 prosent av driftsutgiftene til FoU i universitets- og høgskolesektoren. Universitetet i Oslo var det klart største ­lære­stedet innenfor dette fagområdet. Økningen i samfunnsvitenskapelig FoU var stor ved flere læresteder, men den største veksten fant sted ved Høgskolen i Oslo og Akershus (fra 2018 OsloMet – storbyuniversitetet). En av forklaringene til dette er at forbruksforskningsinstituttet SIFO og NIBR ble innlemmet i lærestedet fra 2016.

Det største fagområdet i sektoren er fortsatt medisin og helsefag, med 7,4 milliarder kroner i 2017. Det var 1,2 milliarder kroner mer enn i 2015. Medisin og helsefag utgjorde dermed 34 prosent av driftsutgiftene til FoU, mot 36 prosent to år tidligere. Helseforetak med universitetssykehusfunksjon stod for 3,4 milliarder av FoU-aktiviteten innenfor fagområdet.

Driftsutgiftene til FoU innenfor matematikk og ­naturvitenskap var i 2017 3,7 milliarder kroner, mens teknologi stod for 2,6 milliarder kroner. Disse to fagområdene utgjorde henholdsvis 17 og 12 prosent av driftsutgiftene til FoU, omtrent som i 2015. Den laveste prosentvise veksten var knyttet til landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. Fagområdet utgjorde i 2017 kun 2 prosent av samlede driftsutgifter til FoU, tilsvarende 400 millioner kroner.

Mer tid til FoU
Til grunn for FoU-statistikken ligger resultater fra en ny tidsbruksundersøkelse som viser at de ansatte i sektoren bruker en større del av tiden sin til FoU enn tidligere. Det var særlig ansatte ved statlige høgskoler og ved noen av de nye universitetene som oppga å bruke en høyere andel av sin arbeidstid til FoU. I statistikken framkommer veksten som en endring fra ett år til et annet, men utviklingen har i realiteten skjedd over lengre tid.

Flere årsverk
27 000 forskere og faglig personale (personer) deltok i FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2017, 49 prosent av disse var kvinner (48 prosent i 2015). Det ble utført 16 700 FoU-årsverk i 2017, hvorav 13 400 ble utført av forskere/faglig personale, mens teknisk-administrativt personale utførte øvrige FoU-årsverk. Dette gir en samlet vekst på 2 700 FoU-årsverk fra 2015 til 2017. Nærmere 90 prosent av veksten gjaldt FoU-årsverk utført av forskere og annet faglig personale.

1 For 2017 er en foreløpig indeks på 2,1 prosent lagt til grunn

Publisert 9. januar 2019.
Nyhetsbrev i utskriftsvennlig versjon: 2017, 20152013, 20112009, 2007, 2005
Les mer om FoU-statistikken
Finn flere tall i FoU-statistikkbanken

Hvert år utarbeides det totaltall for ressursinnsatsen i forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge. I universitets- og høgskolesektoren er det hovedundersøkelse annethvert år. NIFU har statistikkansvaret for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet. NIFU sammenstiller dataene til den totale FoU-statistikken for Norge. Statistikken utarbeides på bakgrunn av OECDs retningslinjer i den såkalte Frascati-manualen, og inngår i OECDs databaser for Science & Technology. FoU-statistikk rapporteres også til Eurostat.
Den nasjonale FoU-statistikken for Norge publiseres av NIFU http://www.nifu.no/ og Norges forskningsråd http://www.forskningsradet.no/. Detaljert statistikk for næringslivet publiseres av Statistisk sentralbyrå http://www.ssb.no/.
Kontaktpersoner for FoU-statistikken
Universitets- og høgskolesektoren: Kaja.Wendt@nifu.no, tlf. 996 31 554
Instituttsektoren: Bo.Sarpebakken@nifu.no, tlf. 960 94 042
Helseforetakene: Ole.Wiig@nifu.no, tlf. 960 94 024.
Næringslivet: Kristine.Langhoff@ssb.no, tlf. 21 09 43 91 eller
Harald.Fondevik@ssb.no, tlf. 21 09 47 51.