5 jan 2017

Blir kvaliteten påvirket av veksten i mastergradsprogram?

Veksten i mastergradsprogram er spesielt sterk ved statlige høgskoler og har trolig påvirket inntakskvaliteten negativt. Veksten resulterer i at mastergradsprogram innenfor samme fagområde har veldig ulike rammebetingelser for kvalitet i form av antall faglig ansatte og deres forskningskompetanse.

Det er i liten grad målbare negative effekter av veksten på studenters og kandidaters tilfredshet med studiene, eller på gjennomstrømning og tilpasning på arbeidsmarkedet. Det viser en rapport NIFU har utført på oppdrag fra Akademikerne, som undersøker kvaliteten i studieprogram på mastergradsnivå.

Etter Kvalitetsreformen i høyere utdanning i 2003 har det vært en stor økning i antall studieprogram og studenter på mastergradsnivå. Et tilbakevendende spørsmål i den utdanningspolitiske debatten er hvorvidt denne veksten skjer på bekostning av kvaliteten i mastergradsstudiene.

NIFUs kartlegging viser en betydelig vekst i tilbudet av toårig mastergradsutdanning i perioden 2004-2014. Antall mastergradsprogram har økt fra 514 i 2004 til over 821 i 2014, en økning på nesten 60 prosent. Omtrent halvparten av økningen i antall mastergradsprogram har kommet ved de statlige høgskolene.

Gjelder spesielt tre fagområder
Tre fagområder skiller seg ut med særlig stor økning i antall mastergradsprogram: humanistiske og estetiske fag, lærerutdanning og pedagogikk samt helsefag. Hele 80 prosent av økningen i antall mastergradsprogram har kommet innenfor disse tre fagområdene. Selv om antall masterprogrammer har gått opp innenfor humanistiske og estetiske fag, har antall studenter gått ned.

Antall studenter og masterkandidater i økonomisk-administrative fag har derimot økt kraftig. Økonomisk-administrativ utdanning er også et av fagområdene hvor det har kommet mange nye mastergradsprogram, antallet har økt fra 19 program i 2004 til 48 i 2014. Antall læresteder som tilbyr slik mastergradsutdanning har i samme periode økt fra 7 til 13.

Økning i antall studenter per program
Rapporten viser at det har vært en betydelig økning i antall studenter per studieprogram både ved universiteter og statlige høgskoler. Det er imidlertid stor variasjon i antall studenter per studieprogram mellom læresteder.

Konsentrasjon av forskningsressurser og -kompetanse hos fagpersonalet er et viktig aspekt ved politikken for å heve kvaliteten i høyere utdanning. NIFUs analyser av økonomisk-administrative fag og lektorutdanningen viser at det er store institusjonelle variasjoner i fagpersonalets forskningskompetanse.

Universitets- og høgskolesektoren i Norge i dag er preget av til dels store organisasjonsmessige endringer. Rapporten konkluderer med at større og mer forskningsaktive miljøer rundt studieprogrammene har potensial til å styrke kvaliteten, men kan også svekke lokal tilpasning og relevans for arbeidsmarkedet.

NIFU-rapport 2016:40

For mer informasjon, kontakt
Agnete Vabø, forsker I, studier av høyere utdanning
agnete.vabo@nifu.no 415 85 185