6 Mai 2013

Et stykke igjen for IKT i lærerutdanningene

Utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse er gjennomgående svakt forankret i ledelsen av lærerutdanningene, og de fleste utdanningene mangler en helhetlig tilnærming til utvikling av slik kompetanse.

Fra politisk hold har Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i skolen gjennom flere år vært et viktig satsingsområde i Norge. Et uttalt mål har vært å ruste kommende generasjoner til å kunne delta i kunnskapssamfunnet, hvor teknologi i stadig økende grad preger hverdagen.

NIFU har på oppdrag fra Senter for IKT i utdanningen utgitt en rapport som belyser hvilke forutsetninger og rammebetingelser lærerutdanningen gir for utvikling av studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse. I praksis innebærer det å kunne bruke IKT for å forberede undervisningsopplegg, pedagogisk bruk av IKT i egen undervisning, i eget administrativt arbeid og i evaluering og forskning.

– Vi ser at lærerutdanningene har et stykke igjen før alle lærerstudenter er tilstrekkelig forberedt på å undervise med og gjennom digitale verktøy og på å undervise fremtidige elever i digital kompetanse. Mange lærerutdanninger forteller at selve innføringen av grunnskolelærerutdanning har vært svært krevende, som kan være med på å forklare at arbeidet med digital profesjonsfaglig kompetanse har kommet i bakgrunnen, forteller Cathrine Tømte, forsker ved NIFU.

Avhengig av ildsjeler

Rapporten viser at lærerutdanningenes faglige profil på området er lite utviklet, og kompetansen hos de faglige ansatte er svært varierende. Utviklingen av profesjonsfaglig digital kompetanse hos studentene er i mange av lærerutdanningene avhengige av ildsjeler blant lærerne.

– Også blant praksisskolene varierer kompetanse og tilgang på teknologisk utstyr, men der praksisskolene har høy kompetanse, kan de spille en positiv rolle hvis de trekkes aktivt inn i utdanningene, opplyser Tømte.

Studien viser videre at lærerutdanningene er opptatt av digital kompetanse og pedagogisk bruk av IKT i undervisningen, selv om det er noe uklart hva dette innebærer i praksis. Få læresteder har lokal tilpassing eller profilering av lærestedene gjennom vektlegging av for eksempel hva de vil sette fokus på når det gjelder digital kompetanse.

Det er også relativt få eksempler på at lærerutdanningene selv formulerer hvordan digital kompetanse kan relateres til hva en god lærerutdanning er, hva slags lærere en vil utdanne og hva utdanningen vil kvalifisere til.

Sårbar og personavhengig

– Kun ved et fåtall læresteder er utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse tydelig forankret i ledelsen. De såkalte «ildsjelene» blant lærerkollegiet har bidratt til at enkelte av lærerutdanningene har kommet et godt stykke på vei i å utdanne fremtidens lærere i profesjonsfaglig digital kompetanse. Men en slik situasjon er sårbar og personavhengig, sier Tømte.

Lærerutdanninger som har egne kompetansemiljø knyttet til IKT og læring, er viktige drivere i arbeidet med å få fagansatte til å arbeide med IKT i sin pedagogiske praksis. Men slike miljø har ikke mandat til å få alle lærere med, og ofte er det lærere som allerede kan en del som benytter seg av kompetanseutviklingsmuligheter som slike miljø kan bidra med.

– Et visst ferdighetsnivå og dermed også en viss grad av selvtillit eller opplevelse av mestring er nødvendig for at fagansatte tar i bruk teknologien i egen pedagogisk praksis. Her svikter ledelsen ved mange læresteder, selv om vi har sett at det finnes unntak, forteller Tømte.

NIFU-rapport 20/2013

For mer informasjon, kontakt
Cathrine Tømte, forsker I, Studier av høyere utdanning
cathrine.tomte@nifu.no
(+47) 22 59 51 30 / (+47) 91 89 71 94