28 Mai 2015

Hvordan styres kvaliteten i bedriftsopplæringen?

Det er komplisert å styre og kontrollere kvaliteten på fag- og yrkesopplæringen. Det forutsetter et finstemt samarbeid mellom en rekke aktører både på bedriftssiden, innenfor utdanningssystemet og blant aktører som befinner seg mellom disse.

I perioden 2012-2015 har NIFU (prosjektansvarlig), Fafo, Universitetet i Bergen og Høyskolen i Oslo og Akershus samarbeidet om å studere ulike aspekter av kvalitet og kvalitetsstyring og –vurdering i fag- og yrkesopplæringen. Spørsmål som har vært reist er: Hvilke konsekvenser får det å innføre et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen? Hvem styrer kvaliteten i bedriftsopplæringen? Hva er avgjørende for kvaliteten på opplæringen? Hvordan kan man måle at kvaliteten på fagarbeiderne er god?

Kvalitetsvurderingssystem og kvalitetsarbeid

Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet lener seg tungt på styring av fag- og yrkesopplæringen via kvantitative indikatorer. Samtidig viser studien at informasjonen så langt nok kan egne seg for utvikling og styringsformål, men at validiteten og reliabiliteten ikke er tilstrekkelig til at den kan benyttes for ansvarliggjøring. De kvantitative indikatorene og brukerundersøkelsene verdsettes både av den sentrale forvaltningen og i fylkeskommuner, men synes så langt å ha lav bruksverdi for lærebedriftene. Her er det andre forhold og aktører som ser ut til å være av langt større betydning for å fasilitere kvalitetsarbeidet.

Opplæringskontorene har utviklet en nøkkelrolle i å formidle mellom statlige og fylkeskommunale krav til opplæringen og bedriftenes virkelighet. De spiller er sentral rolle i utvikling av lokale opplæringsplaner og plattformer som strukturer lærebedriftenes opplæringspraksiser og kommunikasjonen med fylkeskommunen. Opplæringskontorene har gradvis utviklet økt kompetanse og kapasitet, og styrket forutsetningene for å bidra til kvalitetsregulering og kvalitetsutvikling.

Kontorene er eid av bedriftene, men blir et avgjørende bindeledd mellom bedriftene og det offentlige utdanningssystemet, i det tomrommet økt statliggjøring og svekket innflytelse fra partene i arbeidslivet har etterlatt seg i fag- og yrkesopplæringen.

Praksis og gode faglærere er avgjørende

I skolen er framfor alt yrkesfaglig praksis helt avgjørende for læring og motivasjons-utvikling. Tilgang på virkelighetsnære eller autentiske arbeidsoppgaver er av stor betydning for å få dette til, og det avhenger i stor grad av den andre hovedfaktoren for godt læringsmiljø og gjennomføring, nemlig gode faglærere med praksis- og arbeidslivserfaring.

Relevant fagkompetanse og yrkesstolthet vesentlig for resultatkvalitet

I analysen skilles det mellom hva som er viktig for kvaliteten i henholdsvis innhold og vurdering. Her framheves samhandling mellom flere læringsarenaer, progresjon og det som forsøksvis er kalt hybride kvalifikasjoner som sentralt når det gjelder prosesskvalitet. Relevant fagkompetanse, yrkesstolthet og et godt grunnlag for livslang læring holdes fram som vesentlig når det gjelder resultatkvaliteten.

Fagopplæringen og arbeidslivet

Undersøkelsen viser at åtte av ti faglærte i stor grad hadde bruk for fagkompetansen i sin første jobb. Servicefagene skiller seg ut med en klart lavere andel, noe som tyder på en svakere sammenheng mellom det de lærer i yrkesutdanningen og det arbeidet de går ut i. Et annet mål på relevans er i hvilken grad man kunne gjort den jobben man har uten fagbrevet. Vel én av fire faglærte er i jobber hvor fagbrevet kan sies å gi en unik og nødvendig kompetanse. Andelen er høyest innen elektrofag og design og håndverk.

NIFU-rapport 14-2015

For mer informasjon, kontakt
Håkon Høst, prosjektleder
haakon.host@nifu.no
22 59 51 40