6 feb 2013

Hvorfor de fleste helsefagarbeiderelevene ikke går ut i lære

Å gå fra Vg2 helsefagarbeider til påbygg anses som like normalt som å gå ut i lære det tredje året. Lærlinger har også opplevd det som problematisk å få jobb etter læretida, noe som gjør at flere helsefagarbeiderelever velger påbygging fremfor å gå ut i lære.

Gjennom en rekke kvantitative studier har NIFU kartlagt andelen elever som går til påbygg etter Vg2 helsefagarbeider. Studien viser at utdanningen, både i skole og i bedrift, i stor grad oppleves som vellykket. Elever og lærlinger trives, og de føler de lærer mye. Likevel velger kun en tredel å ta fagbrev og jobbe som helsefagarbeider, som egentlig er normalveien for utdanningen, mens nesten halvparten velger påbygging.

På grunn av det store framtidige behovet for helsefagarbeidere, spesielt i kommunal sektor, har Kommunesektorens organisasjon (KS) ønsket å se nærmere på hvorfor så få elever velger å gå ut i lære.

– En tidligere undersøkelse som NIFU har gjennomført, viser at mange helsefagarbeidere planlegger å gå ut i høyere utdanning etter fagprøven. Denne nye analysen som er gjennomført i samarbeid med Fafo, søker kunnskap om hvilke valg helsefagarbeiderne gjør etter fagprøven, forteller forsker Asgeir Skålholt ved NIFU.

Tradisjoner i faget
– Dette kan dels forklares med tradisjonene i faget. Også i tidligere helsefaglige utdanninger på videregående nivå har det vært vanlig å gå videre til høyere utdanning. Det å velge påbygg oppleves ikke som et frafall fra utdanningen, men som en del av en normalvei, sier Skålholt.

Han mener årsaken til at så mange velger påbygg derfor må forstås både ut fra en generell tendens til at spesielt jenter forventes å velge høyere utdanning, men det handler også om spesielt tre sider ved arbeidsfeltet som helsefagarbeideren går ut i:

  •     Hvilke arbeidsoppgaver elevene og lærlingene opplever at helsefagarbeideren har
  •     Hvor elevene og lærlingene opplever at de kan få jobb som helsefagarbeidere
  •     Hvor stor stillingsandel elevene og lærlingene oppfatter at en kan få som helsefagarbeider

Vanskelig å få jobb
Lærlingene opplever stort sett at læretida er faglig god og nyttig. Samtidig som de trives med det faglige innholdet og med arbeidsmiljøet, er mange frustrert over at de opplever vanskeligheter med å få jobb etter læretida. Flere oppgir at de er overrasket over hvor vanskelig det er å få fast jobb i større stillinger.

– De hadde alle hørt at det var et stort behov for helsefagarbeidere før de hadde gått ut i lære, men opplevde ikke at det var slik når de nå skulle søke seg jobb, forteller Skålholt.

For noen var dette medvirkende til at de hadde valgt eller vurderte å velge påbygg etter fagprøven. For andre hadde vanskeligheter med å få fast heltidsjobb ført dem ut av yrket og over i annet arbeid.

Undersøkelsen viser at mangelen på store stillinger gjør at noen vurderer å gå ut av yrket og over i andre sektorer, i tillegg til at den fører til at mange vurderer å ta påbygg også etter fagprøven.  Et klart funn i analysen er at muligheten for å få store, faste stillinger påvirker attraktiviteten til det å gå ut i lære.

Studien bygger på 126 intervju gjennomført på skoler, i kommunale pleievirksomheter og sjukehus i seks ulike kommuner i tre fylker.

NIFU-rapport 5/2013

For mer informasjon, kontakt
Asgeir Skålholt, forsker 3, studier av grunnopplæring
asgeir.skalholt@nifu.no
22 59 51 29 / 97 15 89 15