12 Mar 2013

Kombinasjonen videreutdanning og jobb-bytte gir økt inntekt og yrkesstatus

En ny studie av livslang læring i norsk arbeidsliv viser at deltakelse både i formell videreutdanning og opplæring som ikke gir formell kompetanse, har positive effekter både på inntekt, yrkesstatus og yrkesdeltakelse. Men samtidig forsterkes sosiale forskjeller. I næringer med mye videreutdanning er effekten på produktivitetsnivået positiv.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har NIFU gjennomført fire studier av livslang læring i norsk arbeidsliv, hvor «livslang læring» betyr å delta i minst en av følgende tre former for læring: formell videreutdanning, kurs og opplæring som ikke gir formell kompetanse, og hvorvidt arbeidet er læringsintensivt eller ikke.

Notatet «Kompetanseinvesteringer i videreutdanning og opplæring i norsk arbeidsliv» undersøker kostnadene ved opplæring og videreutdanning i norsk arbeidsliv. I notatet beregnes verdien av de timene som brukes til slik kompetanseutvikling, målt som lønnskostnader for de timene som går med til å delta.

– Vi har tatt utgangspunkt i alle sysselsatte personer som er i heltids- eller deltidsarbeid i Norge, og beregnet de totale lønnskostnadene i forbindelse med formell videreutdanning og kurs og annen uformell opplæring i 2010. Deretter har vi beregnet hvordan de totale lønnskostnadene ved disse kompetanseinvesteringene fordeler seg mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, forteller NIFU-forsker Pål Børing.

Store forskjeller

I rapporten «Livslang læring i norsk arbeidsliv: Hvorfor varierer deltakelsen?» studerer forskerne hvorfor deltakelsen i livslang læring varierer mellom ulike grupper i norsk arbeidsliv.

– De er store forskjeller i deltakelse mellom ulike yrkes- og utdanningsgrupper og mellom ulike næringer. Dette er knyttet til at behovene for kunnskap og oppdatering både hos arbeidstakere og arbeidsgivere varierer mellom disse gruppene og mellom næringene. Det er også klare kjønnsforskjeller, mens de regionale forskjellene er små, sier Børing.

Deltakelsen i formell videreutdanning og opplæring i voksen alder forsterker eksisterende sosiale forskjeller. En viktig mekanisme er at ungdom med høyt utdannede foreldre velger utdanninger og yrker som gjør at de deltar mer i læring også i voksen alder.

De som allerede har høy utdanning, deltar mer og får mer av videreutdanningen finansiert av arbeidsgiver, enn de med lavere utdanning. Finansieringsmulighetene påvirker deltakelsen i opplæring og videreutdanning positivt, men effektene er ikke sterke.

Bedre generelle finansieringsordninger gjennom for eksempel individuell støtte til livsopphold eller støtte til bedrifter som investerer i opplæring og videreutdanning, vil trolig føre til at forskjellene i deltakelse vil øke. Årsaken er at ordningene ville bli brukt mest av de gruppene som har deltatt mest.

Positive effekter

Rapporten «Livslang læring og mobilitet i arbeidsmarkedet» undersøker i hvilken grad de som deltar i formell videreutdanning eller i kurs og opplæring utenfor utdanningssystemet, får avkastning av slik kompetanseheving i arbeidsmarkedet.

Resultatene viser at deltakelse både i formell videreutdanning og opplæring som ikke gir formell kompetanse, har positive effekter både på inntekt, yrkesstatus og yrkesdeltakelse. Effektene av videreutdanning er betydelig større enn effektene av opplæring.

Det er særlig kombinasjonen av videreutdanning og jobb-bytte som gir høy uttelling i form av økt inntekt og yrkesstatus. Noe av effektene skyldes (kjente og ukjente) individuelle forskjeller mellom de som deltar og de som ikke deltar, men det er også betydelige selvstendige effekter av å delta i læring.

Ikke entydige sammenhenger

Rapporten «Betydningen av videreutdanning for bedrifters produktivitet» ser på hvilken betydning deltakelse i formell videreutdanning blant de ansatte har for bedrifters produktivitetsnivå.

– Vi ser her på betydningen av formell videreutdanning, ikke på andre typer opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet. Produktivitetsnivået måles som omsetning eller bruttoprodukt per ansatt, som tolkes som et mål på den gjennomsnittlige arbeidsproduktiviteten i bedriftene, sier Børing.

Rapporten undersøker også hvordan produktivitetsnivået påvirkes av andre kjennetegn ved de ansatte og ved bedriftene. Den viser at det ikke er entydige sammenhenger mellom videreutdanning og produktivitet. I de seks private næringene med høyest videreutdanningsnivå har videreutdanningen betydelige positive effekter på produktiviteten. I de andre næringene er det ingen sammenheng mellom videreutdanning og produktivitet.

Arbeidsnotat 3/2013
Rapport 7/2013
Rapport 8/2013
Rapport 9/2013

For mer informasjon, kontakt
Pål Børing, forsker II, Statistikk og indikatorer
paal.boring@nifu.no
Tlf. (+47) 22 59 51 62

Sveinung Skule, prosjektleder
sveinung.skule@nifu.no
Tlf. (+47) 22 59 51 10