19 apr 2017

Lite oppmerksomhet rundt reformers innhold

Internasjonal forskning har viet lite oppmerksomhet til innholdet i reformene som skal påvirke styringen av universiteter og høyskoler.

Politikere over hele verden forsøker å påvirke styringen av universiteter og høyskoler. Det er viktig å forstå begrunnelsen for de politiske endringene som brukes til slike formål – og hvordan universiteter og høyskoler påvirkes av disse. Men i den internasjonale forskningslitteraturene har oppmerksomhetene blitt rettet mer mot hvilke resultater ulike styringsreformer har hatt enn mot det konkrete innholdet i styringsreformen.

I OECD-rapporten State of Higher Education 2015-16 der NIFU-forskerne Nicoline Frølich og Joakim Caspersen (nå NTNU Samfunnsforskning) har bidratt, forklarer Frølich og Caspersen hvordan for brede kategorier for å forstå slike politiske endringer risikerer å tåkelegge kunnskapen om styringsreformer mer enn å belyse sammenhengene mellom årsaker til reformer og resultatene av dem.

NIFU-forskerne oppsummerer i sitt kapittel «How Does Policy Change Universities? Outlook on the Global Research Agenda» litteraturen som behandler politikk ment å endre institusjonelle styringsstrukturer.

Gjennomgangen viser at

  • Man finner mer eller mindre de samme driverne for endringer på tvers av regimer og systemer.
  • Det er også likheter på tvers av regimer når det kommer til implikasjonene av de institusjonelle styringsreformene.
  • Men nasjonale styringsreformer og politiske verktøy ment å påvirke institusjonelle styringsstrukturer varierer i stor grad mellom utdanningssystemer.
  • Forskningslitteraturen er i liten grad opptatt av det faktiske innholdet i reformene.

Les OECD-rapporten State of Higher Education 2015-16

For mer informasjon, kontakt
Nicoline Frølich, forskningsleder, høyere utdanning
nicoline.frolich@nifu.no
(+47) 960 94 037