6 nov 2015

Mangelfull forberedelse

Lærere ved universiteter og høyskoler opplever at mange av de nye studentenes lese- og skriveferdigheter er for dårlig utviklet.

Forbereder de studieforberedende utdanningsprogrammene i videregående opplæring elevene på overgangen til høyere utdanning? er spørsmålet NIFU stiller i en ny rapport.

Datamaterialet er gruppesamtaler med henholdsvis lærere og studenter ved 14 ulike læresteder samt åtte gruppesamtaler med lærere og åtte gruppesamtaler med elever i siste år av studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring, nærmere bestemt studiespesialisering, idrett samt musikk, dans og drama.

Sviktende ferdigheter i skriftlig fremstilling er et av momentene universitets- og høyskolelærere fremhever når de omtaler erfaringen med nye studenter.

Forskning på elevers skriveferdigheter fra før innføringen av Kunnskapsløftet indikerer at elever ikke får tilstrekkelig erfaring med den typen skriving som kreves av dem i høyere utdanning. Med lanseringen av skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet, er alle lærere blitt skrivelærere, men det kan se ut til at dette budskapet ikke alltid er mottatt. Når det gjelder norsk har elever erkjent at de tenderer til å spesialisere seg på visse typer tekster, selv om lærere fraråder en slik strategi. Vilje til å prøve seg på en ny type tekst som eleven ikke har så mye erfaring med, ser ut til å variere med vurderingssituasjon og hvor mye karakteren teller.

Utbredt problem

Sviktende leseferdigheter er et annet ankepunkt, og dette ser delvis ut til å henge sammen med mer generelle vurderinger av studentenes arbeidsmåter og innsats. Ifølge lærere i videregående har elevene, spesielt guttene, lite trening i å lese lange tekster. Dette kunne man tro gjelder prestasjonssvake elever, men problemet er mer utbredt og har tiltatt over tid, mener lærere i videregående.

I høyere utdanning møter elevene pensumlister, mens de er vant til at lærebøkene anskueliggjør innholdet i det de skal kunne. Noen studier har tett timeplan med forelesninger og faste aktiviteter som gjør at de ligner mer på videregående opplæring, for eksempel sivilingeniør- og jusutdanningene. Det varierer også i hvilken grad lærestedet sørger for at studentene arbeider sammen i kollokvier. I andre studier er det få forelesninger per uke, hvilket forutsetter at studentene forstår at de skal fylle det de omtaler som fritid, med faglig innhold.

Uforenlig med dybdeforståelse

Overgangen til høyere utdanning innebærer for mange unge en ny orientering med større konsentrasjon og fordypning i fagene, og dessuten en vektlegging av forståelse fremfor gjengivelse av kunnskap.

Både lærere og studenter i høyere utdanning tegner et bilde av videregående skole som preget av svært mange fag og hvor arbeidet er rettet mot å oppnå best mulig karakterer på prøver og til eksamen. Sett fra høyere utdanning fremstår videregående skole med hyppige prøver, som uforenlig med kravene til dybdeforståelse, konsentrasjon, tid til øving og tid til undring.

Overordnet synes lærere i videregående å oppfatte at antallet kompetansemål er for høyt. Det begrenser tiden lærerne kan bruke til å gi elevene individuell tilbakemelding på arbeidet de leverer. Det det store antallet prøver elevene må forholde seg til, gjør også at lærerne i begrenset grad vil oppfordre elever til å sette seg ned i ro og fred og øve på ferdigheter de ikke behersker så godt.

Sluttrapporten fra prosjektet ferdigstilles våren 2016.

NIFU-rapport 28/2015

For mer informasjon, kontakt
Berit Lødding, prosjektleder
berit.lodding@nifu.no
Tlf. 960 94 043