28 Mai 2014

Ønsker mer systematisk arbeid med psykisk helse i skolen

Et stort flertall av lærerne ønsker at skolen skal arbeide systematisk, både for å forebygge psykiske vansker og for å fremme god psykisk helse hos elevene. Likevel er det bare et mindretall av lærerne som er helt enige i at skolen faktisk gjør dette.

Lærere selv gjør en aktiv innsats for å tilrettelegge både i og utenfor undervisningen for elever med psykiske vansker. Nesten åtte av ti lærere har i løpet av de siste tre årene opplevd å ha elever med psykiske vansker som de mente trengte hjelp.

– Samtidig er det interessant å merke seg at nesten én av to lærere ikke synes at de har tilstrekkelig kompetanse til å tilrettelegge for elever med psykiske vansker, og omtrent én av tre opplever at de mangler tid og ressurser, forteller forsker ved NIFU Solveig Holen.

Det viser en undersøkelse NIFU har gjennomført for Utdanningsdirektoratet.

Lærerne har imidlertid forholdsvis god kjennskap til hva som har betydning for elevers psykiske helse, og hva som kan indikere at en elev har psykiske vansker. De har også relativt god kjennskap til de ulike hjelpetilbudene ved skolen og i kommunen, og svært få lærere har opplevd at hjelpetjenesten har manglet kapasitet eller ikke ønsket samarbeid når de har tatt kontakt.

Bør arbeide systematisk

Til tross for at de aller fleste er positive til at skolen bør arbeide for å fremme god psykisk helse og hjelpe barn og unge som strever, finner vi også en uro blant mange lærere med hensyn på at dette arbeidet vil kunne ta fokus fra skolefag.

NIFU undersøkte også om lærere og skoleledere er enige i hva som er skolens rolle, og hva skolen faktisk gjør for barn og unge med psykiske vansker. På flere av påstandene er det ingen tydelig forskjell mellom svarene fra lærere og skoleledere.

– Der hvor vi finner en forskjell, er skoleledere gjennomgående mer positive både til hvordan skolene arbeider og bidrar for å hjelpe unge med psykiske vansker, i tillegg til skolens betydning i dette arbeidet. Dette er tilfelle både for grunnskolen og for videregående skole, sier Holen.

På spørsmål om hvordan skoleleder opplever at skoleeier har lagt til rette for skolens innsats for barn og unge med psykiske problemer, er skoleledere fra grunnskolen mest enige i at skolehelsetjenesten er lett tilgjengelig for veiledning og samarbeid, og at dette tilbudet er til god hjelp.

På spørsmål om hva skoleeiere faktisk tilbyr skolene i form av ressurser og tjenester knyttet til barn og unges psykiske helse, svarer de i stor grad at de har et bredt tilbud, blant annet kompetente tverrfaglige team og en lett tilgjengelig skolehelsetjeneste.

Ifølge skoleeiere er det utarbeidet retningslinjer og etablert rutiner for at skolepersonell kan kontakte kommunens lavterskeltilbud dersom de mistenker at en elev har psykiske vansker.

NIFU har en fireårig rammeavtale med Utdanningsdirektoratet om å gjennomføre halvårlige spørreundersøkelser rettet mot skoler og skoleeiere. Undersøkelsen er kjent som Utdanningsdirektoratets spørringer. Temaene for de enkelte undersøkelsene avtales fra gang til gang og skal dekke Utdanningsdirektoratets kunnskapsbehov til enhver tid. 1989 lærere, 544 skoleledere, 16 fylkeskommuner og 90 kommuner har besvart undersøkelsen.

NIFU-rapport 9/2014

For mer informasjon, kontakt:
Solveig Holen, forsker II, Grunnopplæring
solveig.holen@nifu.no
22 59 51 73