30 aug 2016

Store forskjeller i arbeidsmarkedstilpasning for ulike grupper humanister

De fleste nyutdannede humanister får arbeid, men noen utdanningsgrupper sliter med å få arbeidsoppgaver som samsvarer med utdanningen. De som har studert norsk og andre språkfag har en nokså enkelt overgang til arbeidsmarkedet, mens de som har studert fag som litteraturvitenskap, filosofi og idéhistorie er blant de som har betydelige utfordringer med å få relevant arbeid.

Kunnskapsdepartementet ønsker å få utredet en rekke forhold som berører humanistisk utdanning og forskning i forbindelse med en stortingsmelding om humaniora, som er varslet våren 2017.

Tema for denne rapporten er hvordan ulike grupper av humanister klarer seg på arbeidsmarkedet, og i hvilken grad det har skjedd endringer i arbeidsmarkedstilpasningen i løpet av de siste 20 årene. Tidligere forskning har ofte sett på humanistene som én gruppe, men denne rapporten tar for seg enkeltutdanninger

Forskerne ser på objektive indikatorer som lønn og arbeidsledighet, men også subjektive indikatorer, som hvordan kandidatene selv vurderer sin utdanning og sin arbeidsmarkedssituasjon.

Rapporten er et samarbeid mellom SPS og NIFU. Den er basert på analyser av registerdata fra SSB og fra NIFUs kandidatundersøkelser.

Studien viser blant annet at:

  • Det har vært en betydelig økning i antall studenter i høyere utdanning de siste 20 årene, men for humanistiske fag er økningen liten.
  • Nyutdannede humanister går i mindre grad rett ut i arbeid sammenlignet med andre høyere grads kandidater. Dette skyldes blant annet at flere humanister fortsetter i høyere utdanning også etter avlagt mastergrad.
  • De som har studert norsk/nordisk har en ledighet som er klart lavere enn de fleste andre med utdanning på mastergradsnivå, mens de som har studert litteraturvitenskap, kunsthistorie og arkeologi, kulturfag og filosofi og idéhistorie har høyere risiko for ledighet.
  • Mens arbeidsledighet for mange utdanningsgrupper er et forbigående problem, relatert til overgang fra utdanning til arbeid, er det i større grad noe som vedvarer blant humanister.
  • Selv om de fleste får jobb, har mange nyutdannede humanister arbeidsoppgaver som samsvarer dårlig med deres formelle kompetanse.
  • Humanister som gruppe har lavere inntekt enn andre mastergradsutdannede. Dels har dette sammenheng med at færre er i full jobb.

Rapporten går i begrenset grad inn på årsakene til de mønstre som framtrer. Den påpeker imidlertid at det er et potensial for å skape et bedre samspill mellom humanistiske utdanninger og arbeidsliv. Både utdanningsmyndigheter, læresteder, studenter og arbeidsgivere kan på ulike måter bidra til å forbedre dette samspillet.

Les rapporten her

For nærmere informasjon, kontakt:
Jannecke Wiers-Jenssen, forsker I, høyere utdanning
jannecke.wiers-jenssen@nifu.no
(+47) 98 45 86 83

Sveinung Skule, direktør
sveinung.skule@nifu.no
(+47) 920 69 219