26 nov 2014

TALIS-undersøkelsen 2013: Mange positive utviklingstrekk i norsk skole

Det er mange positive endringer i norsk skole. Samtidig har norske lærere svak tiltro til hvordan de mestrer undervisningen, og skiller seg særlig ut ved at de i liten grad mener at de klarer å motivere elever med svak interesse for skolen.

Da den forrige TALIS-undersøkelsen ble publisert i 2009, konkluderte vi med at Norge har gode forutsetninger for å skape «verdens beste skole», men at norsk skole var preget av en svak oppfølgingskultur.

Gode resultater over tid

Den nye undersøkelsen som ble gjennomført våren 2013 bekrefter det positive hovedinntrykket. Norske skoler er preget av høy grad av demokrati, trivsel og gode relasjoner, og det er tegn til forbedring på mange punkter. Vi ser tegn til at oppfølgingskulturen har styrket seg, både ved at lærere i større grad blir vurdert og får tilbakemelding, og at lærerne i større grad følger opp elevene. Skoleleders vurderinger av lærernes arbeid bygger imidlertid ofte på noe uklare kriterier, og får begrensede konsekvenser. Resultatene peker også i retning av at norske skoleledere ikke er spesielt tett på sine lærere i deres undervisningspraksis.

Trenger bedre prioriteringer for læreres etter- og videreutdanning

Satsningen på å gi ferske lærere en introduksjon til jobben synes å ha båret frukter, andelen nye lærere som blir tilbudt veiledning har økt betydelig på bare fem år. Men når det gjelder kompetanseutvikling generelt for lærere, står det ikke spesielt bra til i Norge.  Vi er ett av de landene der lærerne rapporterer om færrest dager brukt til etter- og videreutdanning.

Liten tiltro til egen undervisningsmestring

Ett resultat i TALIS 2013 gir grunn til bekymring. Norge er ett av de landene der lærerne i svakest grad gir uttrykk for å mestre viktige sider ved undervisningen. I forhold til de andre landene gir for eksempel de norske lærerne i liten grad uttrykk for at de klarer å engasjere elver med svak interesse for skolearbeidet. Resultatet er ikke enkelt å fortolke. Det kan handle om at norske lærere står overfor mer utfordrende oppgaver i klasserommet enn lærere i andre land, det kan være et uttrykk for en høy grad av selvrefleksjon og bevissthet om hvor mye arbeid som ligger i det å engasjere de med svakest motivasjon for læring, eller at har svake forutsetninger for å mestre selve oppgaven.

Om undersøkelsen

TALIS – Teaching and Learning International Survey – er OECDs internasjonale undersøkelse om undervisning og læring. Studien er en spørreskjemaundersøkelse blant et representativt utvalg lærere og skoleledere.

Norge var ett av 34 deltakerland i 2013-studien og deltok også i den første runden av TALIS i 2008. Undersøkelsen ble i 2008 gjennomført blant lærere og skoleledere på ungdomstrinnet (Vibe, Aamodt og Carlsten 2009). I 2013 ble TALIS utvidet med mulighet for å delta på flere trinn. Norge valgte å delta med barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående opplæring. I 2013-undersøkelsen deltar dessuten alle de nordiske landene.

Formålet med TALIS er å belyse viktige sider ved læreres yrkesutøvelse og kompetanseutvikling, samt forhold ved skolen, deriblant skoleledelse, som danner viktige forutsetninger for elevenes læring. Sammenlikninger mellom forholdene i Norge og andre land kaster lys over norsk skole som en nasjonal undersøkelse ikke evner.

NIFU-rapport 41-2014

For mer informasjon, kontakt
Per Olaf Aamodt, forsker I, studier av høyere utdanning
per.aamodt@nifu.no
22 59 51 18