20 okt 2016

Til dels kjønnsbalansert

Det er god kjønnsbalanse blant førsteamanuensene, men dårlig kjønnsbalanse på professornivå ved Politihøgskolen.

Det viser en ny NIFU-rapport som presenterer funn fra studie av forhold som påvirker kvalifisering til professorat og forskningsledelse for førsteamanuenser ved Politihøgskolen (PHS).

Det at høgskolen er en relativt ‘ung’ akademisk institusjon, samtidig som utdanningen og etaten tradisjonelt har vært mannsdominert, gjør PHS interessant å studere fra et kjønnsperspektiv. Studien har kartlagt og analysert forskningsbetingelser for førsteamanuensene ved PHS på bakgrunn av ulike datakilder, og sett spesielt på hvordan kjønn virker inn.

Bakgrunnen er at PHS i 2015 fikk støtte fra Norges forskningsråds program for Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE), for prosjektet «Bygge kompetanse for å beholde kompetanse. Fix the system and achieve unique institutional goals».

Ikke helt funnet sin rolle

Rapporten viser at kvinnene er i flertall i de midlertidige stillingene, som stipendiater og som forskere ansatt på prosjekt. Kvinner publiserer mindre enn menn ved PHS, men noen kvinner publiserer svært mye og trekker opp gjennomsnittet. Sammenlignes disse funnene med andre utvalgte høgskoler, utmerker imidlertid ikke PHS seg. Mye tyder dessuten på at PHS ennå ikke har helt funnet sin rolle som akademisk institusjon.

Umodenhet som akademisk institusjon og usikkerhet knyttet til fremtiden som akademisk institusjon, uttrykkes av informantene som mulige forklaringer på at forskere – både kvinner og menn – med klare faglige ambisjoner velger nye karrierespor utenfor PHS.

Godt utgangspunkt

Paradoksalt nok kan man trolig forklare noe av kjønnsbalansen hos førsteamanuensene ved PHS med fravær av strukturer og rammer rundt forskningsaktiviteten – slik at både kvinner og menn i stor grad har hatt like muligheter for å lykkes akademisk. Tidligere studier har for eksempel avdekket hvordan tradisjonell forskningsorganisering kan fungere i kvinnelige akademikeres disfavør. Når Politihøgskolen fremstår som noe umoden som akademisk institusjon kan det i seg selv være et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med å få på plass gode systemer for forskning og utvikling.

PHS fikk status som høgskole i 1992, etter å ha vært en etatsskole i mer enn 70 år. Høgskolen har vært delvis innlemmet under Lov om universiteter og høgskoler og likestilt med andre statlige høyere utdanningsinstitusjoner siden 2004, men er ikke del av finansieringssystemet for UH-sektoren som forvaltes av Kunnskapsdepartementet. Det skyldes at PHS hører inn under Politidirektoratet og finansieres over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

NIFU-rapport 2016:23

For mer informasjon, kontakt
Cathrine Tømte, forsker I, Studier av høyere utdanning
cathrine.tomte@nifu.no
(+47) 960 94 014 / (+47) 91 89 71 94