30 jan 2017

Til dels tilfredsstillende skolehelsetilbud

Skolelederne synes skolehelsetjenesten bare delvis tilfredsstiller skolens faktiske behov. Store videregående skoler er mer tilfreds enn mindre. For grunnskolene er det motsatte tilfellet.

Det viser en ny NIFU-rapport. NIFU har gjennomført halvårlige spørreundersøkelser blant skoler og skoleeiere på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet siden 2009. Vårens undersøkelse er den femtende i rekken.

Regjeringen satser på tidlig forebyggende arbeid, med oppmerksomheten rettet mot barn og unges helse. De senere årene har det blitt bevilget mer midler til helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

I likhet med i 2014 svarer de aller fleste skoleledere at det er utviklet arenaer for dialog og samarbeid mellom skolen (ledelse og pedagogisk personale) og skolehelsetjenesten. Andelene som svarer ja på spørsmålet om slike arenaer er opprettet, øker med skolestørrelse for både grunnskoler og videregående skoler.

Skolelederne fikk også spørsmål om sitt inntrykk av lærernes bruk av skolehelsetjenesten ved skolen, og de fleste oppgir at de har inntrykk av at lærerne bruker skolehelsetjenestens kompetanse i sitt arbeid.

Forbedrede beredskapsplaner for alvorlige hendelser
De fleste skoler har beredskapsplaner for å dekke alvorlige skolehendelser, og mange har utarbeidet eller forbedret sine beredskapsplaner i løpet av de tre siste skoleårene.

Siden 2009 har politiet samarbeidet med skoler og skoleeiere for å forebygge alvorlige hendelser på skolene. Andelen skoler med beredskapsplaner er høyere i videregående sammenlignet med de øvrige skoletypene. En sammenligning med 2015 viser at tallene er relativt like begge årene.

I alt 93 prosent av skolene i undersøkelsen har utarbeidet eller forbedret sine beredskapsplaner i løpet av de tre siste skoleårene, enten i samarbeid skoleeier, politi eller alene. Omtrent halvparten av skolene har hatt beredskapsøvelse i løpet av de tre siste årene. Dette er en nedgang fra 2015, da 73 prosent oppga at de hadde gjennomført dette.

Nasjonale senter
Det er nå 10 nasjonale senter i Norge. De har nøkkelroller i å utvikle kvaliteten på opplæringen innenfor ulike områder. Sentrene skal blant annet utvikle og formidle gratis nettbaserte ressurser og støttemateriell. Videre skal sentrene bidra med støtte og veiledning for å styrke fagdidaktisk virksomhet og utvikling.

For skoleeierne er det Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning som flest har hatt kontakt med. Sammenlikninger med 2014 viser at andelen skoleeiere som har hatt kontakt har økt for så å si for alle sentrene. Det innebærer at andelen skoleeiere som har hatt kontakt med minst ett senter, har økt fra 66 prosent i 2014 til 81 prosent i 2016.

Andelen som har hatt kontakt med nasjonale senter, er betydelig høyere blant de største skolene enn blant de minste.

511 grunnskoler, 91 videregående skoler, 16 fylkeskommuner og 99 kommuner deltok i undersøkelsen.

NIFU-rapport 2016:46

For mer informasjon, kontakt
Cay Gjerustad, forsker, Grunnopplæring
cay@nifu.no
+47 936 38 313