14 feb 2014

Utdanning lønner seg

NIFU har fulgt nesten 10000 ungdommer over i høyere utdanning og arbeid ni år etter at de gikk ut av grunnskolen. Fullført videregående er den beste garantien mot utenforskap, men arbeidserfaring kan kompensere for manglende utdanning. Det er viktig at flest mulig fullfører mest mulig av videregående, og det er bedre å fullføre noe enn ingenting. Med fagbrev er man så godt som sikret arbeid og god lønn.

I perioden 2002-2007 fulgte vi nesten 10000 ungdommer på Østlandet ut av grunnskolen og inn i, gjennom og ut av videregående opplæring i prosjektet Bortvalg og kompetanse. Prosjektet kartla og analyserte gjennomføring, frafall og kompetanseoppnåelse for disse elevene.

I 2007, fem år etter at de gikk ut av grunnskolen, hadde 71 prosent av vårt utvalg fullført og bestått videregående opplæring, 12 prosent hadde gjennomført med stryk i ett eller flere fag eller til fagprøven, 12 prosent hadde sluttet før tida, og fire prosent var fortsatt i videregående opplæring.

Vi har nå undersøkt hvordan det har gått med disse ungdommene i arbeidslivet og videre utdanning fram til november 2011, da de var blitt 25 år gamle, ni år etter at de gikk ut av grunnskolen og begynte i videregående opplæring.

Hovedfunnene i undersøkelse er at ved 25 års alder, ni år etter avsluttet grunnskole, er det slik at:

  • 77,4 prosent har fullført og bestått videregående mot 71 prosent etter fem år.
  • To av ti har ikke fullført videregående, og tre av ti har videregående som sin høyeste fullførte utdanning. Halvparten har begynt i høyere utdanning, og 25 prosent har fullført på lavere og tre prosent på høyere nivå.
  • Ulikhet basert på sosiale forskjeller som barna kommer til skolen med, overlever gjennom utdanningssystemet og har fortsatt betydning for utbytte av utdanning ved 25 års alder. Vinnerne i grunnskolen vinner også i videregående og i høyere utdanning.
  • Sjansen for å være sysselsatt som 25-åring øker med økende kompetansenivå, også når dette er kompetanse lavere enn videregående. Vg2 er bedre enn Vg1, og Vg1 er bedre enn grunnskole. Dette opprettholdes i hovedsak når vi tar hensyn til en rekke bakgrunnsvariabler.
  • Menn har større sannsynlighet enn kvinner for å være sysselsatt.
  • Tidlig erfaring med heltidsarbeid har stor betydning for å være sysselsatt som 25-åring. Har man klart å komme seg tidlig i arbeid og å bli der, øker sjansen for at man er i jobb som 25-åring også om man har sluttet i videregående eller om man bare har fullført grunnskolen.
  • På denne måten kan arbeidslivet bidra til å redusere ulikhet basert på sosiale forskjeller, når det åpnes opp for noen av dem som i utgangspunktet har dårligst odds for å få jobb.
  • Men fallhøyden er stor. For har man ikke lang erfaring med heltidsarbeid og heller ikke fullført videregående, da taper man. Blant de som har grunnskole som høyeste utdanning, er 31 prosent utenfor arbeidslivet, og blant de med yrkesfaglig Vg2 gjelder dette 18 prosent.
  • Den sikreste veien inn i arbeidsmarkedet er fagbrev, dobbelkompetanse eller høyere utdanning.
  • Når de er 25 år gamle, er det de som har fagbrev eller dobbelkompetanse som tjener mest, og de tjener vesentlig bedre enn bl.a. nyutdannede bachelor- og masterkandidater.

NIFU-rapport 1/2014

Les Aftenposten-kronikken «Også litt utdanning lønner«.

For nærmere informasjon, kontakt
Eifred Markussen, forsker I, Studier av grunnopplæring
eifred.markussen@nifu.no
22 59 51 25 / 95 07 06 09