14 apr 2016

Viktig å utvikle flere og mer dekkende indikatorer

Det er behov for å utvikle indikatorer som dekker flere aspekter ved studiekvalitet i høyere utdanning på en mer systematisk og gjennomført måte.

Til tross for et stort tilfang av data i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og Statistisk sentralbyrå (SSB) er det per i dag visse begrensninger ved disse dataene som grunnlag for indikatorer.

Det viser en ny studie av NIFU som diskuterer relevante indikatorer på kvalitet i høyere utdanning med utgangspunkt i tilgjengelige datakilder. I notatet drøfter forskerne hvordan data og indikatorer på kvalitet har ulike formål og bruksområder, eksempelvis som styringsinformasjon for myndigheter og institusjonsledelse, som informasjon til søkere eller til allmennheten, som grunnlag for kvalitetsutvikling ved lærestedene, eller til forskningsformål.

Kvalitet i høyere utdanning henger sammen med en rekke forhold, blant annet faglige krav og samspillet mellom lærere og studenter. Slike dimensjoner er vanskelig å måle. Kjennetegn ved fremragende høyere utdanning vil i stor grad dreie seg om kvaliteter som vanskelig lar seg kvantifisere eller som best lar seg forstå i samspillet mellom kvantitative og kvalitative faktorer.

En kombinasjon av kvantitative og kvalitative tilnærminger er ofte nødvendig for å få et helhetlig bilde av hva som konstituerer et godt studiemiljø i høyere utdanning. Eksempelvis vil omfanget av ressurser som settes av til kontakt mellom lærere og den enkelte student ikke nødvendigvis være et godt mål på studiekvaliteten, siden dette avhenger av pedagogisk modell og kjennetegn ved studiemiljøet for øvrig.

Det er sannsynlig at lærestedene selv sitter på mye informasjon om ulike sider ved prosesskvaliteten, selv om disse i liten grad rapporteres videre i dagens system.

Notatet er en del av prosjektet Quality of Norwegian Higher Education: Pathways, Practices and Performances, en forskningsbasert evaluering av kvalitet i norsk høyere utdanning som NIFU utfører i samarbeid med IPED ved UiO. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet gjennom FINNUT-programmet i perioden 2014 til 2017.

NIFU Arbeidsnotat 3/2016

For mer informasjon, kontakt
Elisabeth Hovdhaugen, forsker II, Høyere utdanning
elisabeth.hovdhaugen@nifu.no
(+47) 40 23 45 02