Forskerpersonalregisteret

Forskerpersonalregisteret er en database over forskerpersonale ved universiteter, høgskoler, helseforetak, forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU, og inngår som en del av den nasjonale FoU-statistikken. Registeret omfatter ikke forskere i næringslivet, med unntak av enkelte professor II som har hovedstilling i næringslivet. Forskerpersonalregisteret brukes til beregning av utførte FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren, som igjen danner grunnlag for beregning av lønn til UoH-lønnet personale i sektoren. Forskerpersonalregisteret inngår i den nasjonale FoU-statistikken.

Registeret inneholder data på individnivå og omfatter forskere/faglig personale som deltar i FoU samt høyere administrativt personale. Personene som er med i Forskerpersonalregisteret innehar en stilling som krever kompetanse på masternivå eller høyere. Stillingskoder benyttes til å identifisere forskere i universitets- og høgskolesektoren.

Forskerpersonalregisteret ble etablert i 1965, med data tilbake til 1961. Deretter foreligger data for 1965 og hvert år frem til 1970. Etter dette finnes data for 1972, 1974 og 1977. Fra 1977 til 2007 har Forskerpersonalregisteret blitt oppdatert annet hvert år, og fra 2007 oppdateres registeret årlig.

Forskerpersonalregisteret inneholder ansatte ved de ulike institusjonene pr. 1.10. Denne datoen er valgt fordi dette er samme dato som Statens Tjenestemannsregister bruker for sin innrapportering. Datamaterialet innhentes hovedsakelig direkte fra de forskningsutførende enhetene. Personaloversikter hentes fra lærestedene, helseforetakene og forskningsinstituttenes sentrale administrasjoner. Dette suppleres med opplysninger direkte fra det enkelte institutt eller avdeling. I tillegg innhentes opplysninger fra NIFUs Doktorgradsregister og Akademikerregister, samt fra Norges Forskningsråd og andre aktører, som Kreftforeningen.

Registeret er en viktig datakilde for forsknings- og utredningsoppdrag ved NIFU, blant annet rekrutteringsanalyser, analyser i ulike fag og sektorer, kvinneandeler, aldersstruktur, utdanningsbakgrunn og andel med doktorgrad, mobilitet blant forskerpersonalet, samt studier av fag- og fagområdefordelinger.