Doktorgrader

«Doktorgrader i tall» presenterer fersk statistikk om avlagte doktorgrader ved norske læresteder. Du finner noen hovedtrekk fra siste tilgjengelige statistikk på denne siden.

 

Nesten 900 nye doktorer våren 2021

Last ned det nyeste «Doktorgrader i tall» i Bibsys Brage, publisert 17. november 2021.

I første halvår 2021 ble det avlagt 898 doktorgrader ved norske læresteder. Det er 51 flere enn samme periode året før, eller en 6 prosent økning. Det ble satt nye årsrekorder i antall doktorgrader, både i 2018, 2019 og sist i 2020 med 1 634 nye doktorander. Doktorgradstallene for første halvår 2021 tyder på at økningen fortsetter, også i år.

Jevn kjønnsbalanse blant doktorene 

Like mange kvinner som menn disputerer ved norske læresteder. Figur 1 viser at kvinner har utgjort en økende andel av de nye doktorene gjennom hele 1990- og 2000-tallet, og siden 2012 har kjønnsbalansen vært svært jevn. Tallene for første halvår 2021 er intet unntak, 50 prosent av disputasene ble holdt av kvinner.

Figur 1 Antall doktorgrader, og prosentandel avlagt av kvinner og utenlandske statsborgere. 1991–1. halvår 2021.

Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU

Mer enn to av fem doktorander med utenlandsk statsborgerskap

Blant de nye doktorene våren 2021, var 43 prosent utenlandske statsborgere. Andelen har økt i mange år, men siden rekordåret 2018 (42 prosent) har den vært stabil på omkring 40 prosent. Doktorgradstallene for første halvår 2021 indikerer at nivået forblir på omkring 40 prosent i år også, kanskje litt høyere.

Stabil fordeling mellom fagområdene

Medisin og helsefag er det klart største fagområdet, etterfulgt av samfunnsvitenskap, matematikk og naturvitenskap og teknologi. Figur 2 viser at fordelingen mellom fagområdene er relativt stabil over tid. Sammenlignet med fjoråret, viser doktorgradstallene for første halvår 2021 en noe lavere andel doktorander innen medisin og helsefag, samtidig som andelen innen matematikk og naturvitenskap og teknologi øker noe.

Figur 2 Doktorgrader fordelt på fagområder. 2010–1. halvår 2021.

Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU

Fortsatt skjev kjønnsfordeling innen flere fagområder

Figur 3 viser antall doktorgrader etter fagområde, i tillegg til andel kvinner og utenlandske statsborgere for første halvår 2021. Noen av fagområdene har en relativt jevn kjønnsfordeling blant doktorene mens andre har store ujevnheter. Kjønnsbalansen innen landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin og samfunnsvitenskap var relativt jevn i første halvår 2021. Innen teknologi var kun 24 prosent av doktorene kvinner, mens kvinnene utgjorde hele 65 prosent av de nye doktorene innen medisin og helsefag.

Andelen utenlandske statsborgere varierer også mye mellom fagområdene. Innen matematikk og naturvitenskap og teknologi var andelen utenlandske statsborgere henholdsvis 66 og 60 prosent første halvår 2021. Innen samfunnsvitenskap var kun 27 prosent av doktorene utenlandske statsborgere, og 29 prosent innen medisin og helsefag.

Figur 3 Antall doktorgrader fordelt på fagområder, andel utenlandske statsborgere og andel kvinner. 1. halvår 2021.

Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU

Breddeuniversitetene dominerer

De store breddeuniversitetene står for de aller fleste doktorgradene, se tabell 1 som viser antall nye doktorer fordelt på lærested. Blant de som disputerte i første halvår 2021, avla 28 prosent sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo, 26 prosent ved NTNU og 15 prosent ved Universitetet i Bergen. De siste årene har det blitt mulig å ta en doktorgrad ved enda flere læresteder her til lands. Høgskulen i Volda hadde for eksempel sin første disputas på eget doktorgradsprogram første halvår 2021. Ellers har flere læresteder hatt en betydelig økning i antall doktorander i første halvår 2021 sammenlignet med samme periode året før, og andre læresteder har opplevd noe nedgang. Det er naturlig at antallet vil variere noe fra år til år for hvert enkelt lærested.

Tabell 1 Avlagte doktorgrader 2020, 1. halvår 2020 og 1. halvår 2021 etter lærested.

Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU

Variasjon i gjennomføringstid mellom fagområder

For stipendiater er doktorgradsutdanningen normert til tre års fulltidsstudier, eventuelt fire år om stillingen også omfatter pliktarbeid. Mange bruker likevel lengre tid enn dette, blant annet grunnet permisjoner eller at doktorgraden gjennomføres uten tilsetting i stipendiatstilling.

Doktorandene bruker i gjennomsnitt 4,9 år fra de starter utdanningen til innlevering av avhandling (2013–2020). Gjennomføringstiden er noe ulik mellom fagområdene. Innen samfunnsvitenskap og humaniora og kunstfag bruker doktorene lengst tid, henholdsvis 5,5 og 5,3 år, mens doktorandene innenfor teknologi er raskest, og bruker i snitt 4,5 år. Kvinner bruker i gjennomsnitt noe lengre tid enn menn, det gjelder innenfor alle fagområder.

Tall for første halvår 2021 viser ingen store endringer i gjennomføringstiden. Den største gruppen blant de som avla sin doktorgrad første halvår 2021 startet ph.d-utdanningen i 2015, 2016 eller 2017. Så langt er det ingen synlige tegn på at covid-19-pandemien har påvirket gjennomsnittlig gjennomføringstid.

Få norskspråklige doktorgradsavhandlinger

De aller fleste doktorgradsavhandlingene skrives på engelsk, og andelen norskspråklige avhandlinger blir stadig mindre. Ved inngangen av 1990- og 2000-tallet ble omkring 15 prosent av avhandlingene skrevet på norsk. Siden 2010 har andelen ligget under 10 prosent. Tall fra første halvår 2021 ligger på samme nivå som de siste par årene, 7 prosent av avhandlingene var skrevet på norsk.

De relativt få norskspråklige avhandlingene som skrives, er i all hovedsak innen samfunnsvitenskap eller humaniora og kunstfag. Blant de andre fagområdene er det ingen, eller kun et fåtall, avhandlinger på norsk hvert år.

 

Siste tilgjengelige helårs-statistikk er fra 2020. Se noen av hovedfunnene her, eller last ned hele nyhetsbladet i Bibsys Brage.

Nyhetsbladet Doktorgrader i tall kom ut for første gang i august 1994. Siden da har NIFU utgitt en eller to utgaver per år. Les tidligere utgaver av nyhetsbrevet i Bibsys Brage her: 2021 (2), 2021 (1), 2020 (2), 2020 (1), 2019 (1), 2018 (2), 2018 (1), 2017 (2), 2017 (1), 2016 (2), 2016 (1), 2015 (2), 2015 (1). Eldre utgaver kan også søkes opp i Bibsys Brage. 

 Nyhetsbladet er basert på data fra NIFUs Doktorgradsregister som du kan lese mer om her.