Doktorgrader

NIFU utgir informasjonsbladet Doktorgrader i tall. Bladet presenterer fersk statistikk om avlagte doktorgrader ved norske læresteder. Datakilde er Doktorgradsregisteret ved NIFU. Doktorgradsregisteret ved NIFU dekker alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider og går tilbake til 1817. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde, utdanningsdata, og statsborgerskap på disputastidspunktet. Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

Nesten 1500 doktorgrader avlagt i 2017

Nest høyeste antall doktorgrader noensinne

I 2017 ble det avlagt 1493 doktorgrader ved norske læresteder. Det var en økning på vel 80 grader fra 2016. Ikke siden rekordåret 2013, da 1524 personer tok doktorgraden, har det blitt holdt så mange disputaser.
I 2017 var kjønnsbalansen helt jevn blant de nye doktorene. Kjønnsfordelingen vil kunne svinge litt fra år til år, men de seks siste årene sett under ett har omtrent like mange kvinner og menn disputert.

Flere doktorgrader i realfag

I 2017 var det økning i avlagte grader innenfor matematikk og naturvitenskap, teknologi og medisin og helsefag, mens det var en mindre nedgang i humaniora og samfunnsvitenskap. Medisin og helsefag var som tidligere klart størst med 32 prosent av gradene, mens matematikk og naturvitenskap igjen gikk forbi samfunnsvitenskap som det nest største fagområdet med henholdsvis 23 og 20 prosent av disputasene. I teknologi passerte antallet for første gang 200 avlagte doktorgrader.

Kvinner er i flertall blant dem som tok doktorgrad innenfor medisin og helsefag og samfunnsvitenskap, mens kjønnsbalansen er jevn i humaniora. I matematikk og naturvitenskap og særlig i teknologiske fag, er kvinner fortsatt mye svakere representert, selv om antall kvinnelige doktorer økte en god del i disse fagområdene i 2017.

Alderen ved disputas er stabil over tid

Gjennomsnittsalderen var 37,5 år blant alle som disputerte i 2017. Dersom medianverdi legges til grunn, er alderen ved disputas 34,6 år. Doktorer innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap er i gjennomsnitt vel 33 år, eller 6-7 år yngre enn dem som tar doktorgrad innenfor humaniora, samfunnsvitenskap og medisin og helsefag. Selv om doktorenes alder gikk litt ned sammenlignet med foregående år, er hovedbildet likevel at alderen ved disputas ikke har gått ned om en sammenligner med situasjonen for 20-30 år siden.

 

Høyeste antall utenlandske statsborgere

581 personer med utenlandsk statsborgerskap tok doktorgrad i Norge i 2017. Det er det høyeste antallet som er målt, og bringer andelen utenlandske statsborgere opp til 39 prosent. Utlendingsandelen var høyest i teknologi med 65 prosent.
54 prosent av de utenlandske doktorene kom fra Europa, 27 prosent hadde asiatisk bakgrunn, 10 prosent var fra Afrika, mens 8 prosent hadde statsborgerskap i et amerikansk land.

Utvalgte tabeller:

Doktorgrader 2008–2017 etter fagområde

Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU

Doktorgrader 2008–2017 etter tildelende institusjon*

* Høgskolen i Gjøvik ble en del av NTNU fra 2016.
NTNU inkluderer Høgskolen i Gjøvik. For NMBU: 2008-2013 inkluderer UMB og NVH.
Høgskolen i Sørøst-Norge inkluderer  Høgskolene i Telemark, Buskerud og Vestfold før 2016.
Høgskolen i Molde inkluderer 1 fellesgrad med Høgskulen i Volda i 2017.
Høgskolen i innlandet: Høgskolene i Hedmark og Lillehammer før 2017.

Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU

Doktorgrader 2008–2017 etter kjønn

Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU

Doktorgrader 2008–2017 etter statsborgerskap på disputastidspunktet

Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU

For andre tabeller i Doktorgradsregisteret, klikk her.

PDF-versjon av siste utgave av «Doktorgrader i tall» finner du her.