Doktorgrader

NIFU utgir informasjonsbladet Doktorgrader i tall. Bladet presenterer fersk statistikk om avlagte doktorgrader ved norske læresteder. Datakilde er Doktorgradsregisteret ved NIFU, som dekker alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider og går tilbake til 1817. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde, utdanningsdata, og statsborgerskap på disputastidspunktet. Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

Ny årsrekord i 2018

I 2018 ble det avlagt 1 564 doktorgrader ved norske læresteder, noe som betyr en økning på 5 prosent sammenlignet med antallet uteksaminerte i 2017. Antall disputaser i 2018 ligger dermed godt over den tidligere toppnoteringen fra 2013, da det ble avlagt 1 524 doktorgrader.

Økning ved de nye universitetene

Ved mange læresteder lå antall disputaser i 2018 om lag på samme nivå som året før. Mye av veksten kom ved de nye universitetene, og da spesielt ved OsloMet og Nord universitet, som begge minst doblet ph.d-produksjonen fra 2017. Også ved Høgskolen i Innlandet ble det avholdt dobbelt så mange disputaser i 2018 som i 2017. Blant de etablerte universitetene var det noe vekst i avlagte grader ved NTNU, mens det ved Universitetet i Oslo (UiO) var en liten nedgang. UiO er likevel lærestedet som uteksaminerer flest doktorer i Norge, fulgt av NTNU. Godt over halvparten av alle norske doktorgrader tas ved disse to lærestedene.

Jevn kjønnsbalanse totalt – ujevnt på fag

I 2018 var den overordnete kjønnsbalansen blant de som disputerte så jevn som den kan bli; 782 kvinner og 782 menn. Sett under ett har kjønnsfordelingen blant nyutdannede doktorer vært jevn siden 2012. Imidlertid er det til dels store kjønnsforskjeller på fagområdenivå.

Kvinner er i flertall blant de som tar en doktorgrad innenfor medisin og helsefag, samfunnsvitenskap og humaniora. I disse fagområdene er om lag 6 av 10 nye doktorer kvinner. I MNT-fagene er situasjonen en annen. Der dominerer mannlige kandidater. I matematikk og naturvitenskap ble 60 prosent av doktorgradene i 2018 avlagt av menn, og i teknologi var mannsandelen hele 75 prosent etter at den økte fem prosentpoeng fra 2017.

Økning i teknologi og samfunnsvitenskap

En knapp tredjedel av doktorgradene avlagt i 2018 lå innenfor medisin og helsefag, mens samfunnsvitenskap var det nest største området med 23 prosent av gradene. Avhandlinger innenfor matematikk og naturvitenskap utgjorde 19 prosent, teknologi 16 prosent, mens humaniora stod for 8 prosent.

I 2018 økte grader avlagt innenfor teknologi og samfunnsvitenskap betydelig med henholdsvis 27 og 18 prosent sammenlignet med 2017, mens det innenfor matematikk og naturvitenskap ble avlagt 13 prosent færre grader enn året før. For øvrige fagområder var det bare mindre endringer.

Flere utenlandske statsborgere

Vel 900 norske statsborgere tok doktorgraden i 2018, noe som var omtrent på samme nivå som i 2017. Antallet har endret seg lite i løpet av den siste tiårsperioden. Faktisk var det litt flere norske studenter som disputerte for en doktorgrad i 2008 enn i 2018.

Det innebærer at veksten, både i 2018 og i den forutgående tiårsperioden, i stor grad kan tilskrives at flere utenlandske statsborgere disputerer ved norske læresteder. 42 prosent av doktorgradene i 2018 ble avlagt av utlendinger, noe som er det høyeste nivået som hittil er målt. Etter at andelen utlendinger økte mye utover på 2000-tallet, var veksten lavere i perioden etter 2011, før den i 2018 igjen øker med tre prosentpoeng.

Andelen doktorer med utenlandsk statsborgerskap økte i 2018 innenfor alle fagområder, men de er i særlig grad representert innenfor naturvitenskapelige og teknologiske fag. Utlendinger stod i 2018 for to tredjedeler av alle disputaser i teknologi og 58 prosent av doktorgradene som ble avlagt innenfor matematikk og naturvitenskap.

PDF-versjon av siste utgave av «Doktorgrader i tall» finner du her.

Nyhetsbladet Doktorgrader i tall kom ut for første gang i august 1994. Siden da er det utgitt en eller to utgaver per år. Nyere utgaver er tilgjengelig i Bibsys Brage.

For andre tabeller i Doktorgradsregisteret, klikk her.