Lærestedenes FoU har høy næringsrelevans

27 prosent av lærestedenes FoU-aktivitet i 2019 hadde relevans for næringslivet. Det rapporterer forskningsmiljøene. Teknologi og landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin er fagområdene med høyest næringsrelevans. Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) skiller seg ut med høyest andel næringsrelevant FoU.

Last ned artikkelen i PDF her.

Gjennom FoU-undersøkelsen rapporterer fagenhetene ved lærestedene hvor stor andel av FoU-virksomheten som har næringsrelevans. Med næringsrelevans mener vi at resultatene forventes å ha en umiddelbar eller fremtidig bruksverdi for næringslivet. I 2019 rapporterte lærestedene at over 27 prosent av FoU-virksomheten hadde næringsrelevans. Det tilsvarer 5,4 milliarder kroner i driftsutgifter til FoU. Tallene tyder på at forskningsmiljøene ved lærestedene anser mer av sin FoU som næringsrelevant nå enn for ti år siden, selv om andelen har holdt seg stabil på litt over 27 prosent siden 2013. I 2009, som er første året vi har data for, var andelen i underkant av 23 prosent.

Mest næringsrelevans innenfor teknologi

Det er stor forskjell på andelen næringsrelevans innenfor de ulike fagområdene. Figur 1 viser utviklingen i næringsrelevans målt i driftsutgifter til FoU. Figur 2 viser andelen næringsrelevant FoU som fagområdene har rapportert. Klart mest næringsrelevant
FoU oppgir miljøene innenfor teknologi; 65 prosent i 2019. Dermed står dette fagområdet for over en tredjedel av den næringsrelevante FoU-aktiviteten ved lærestedene, tilsvarende over 1,8 milliarder kroner, selv om det sto for knapt 14 prosent av de totale driftsutgiftene til FoU.

Nest høyest andel næringsrelevans FoU er det innenfor landbruks-, fskerifag og veterinærmedisin (LFV); i 2019 rapporterte miljøene at over 45 prosent av driftsutgiftene til FoU hadde næringsrelevans. Som figuren viser, utgjorde dette likevel bare FoU for 187 millioner kroner, eller 3 prosent av den rapporterte FoU-aktiviteten med næringsrelevans. Innenfor dette fagområdet har imidlertid andelen næringsrelevans svingt kraftig fra år til år. Dette henger sammen med at det er det klart minste fagområdet i sektoren, med knappe 2 prosent av de totale driftsutgiftene til FoU i 2019. Variasjoner i hvordan enkeltmiljøer rapporterer næringsrelevansen av sin FoU-virksomhet kan derfor
gi store utslag i statistikken.

Figur 1 FoU med næringsrelevans ved lærestedene etter fagområde, mill. kroner (driftsutgifter til FoU, løpende priser). 2009–2019.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Næringsrelevans henger sammen med anvendt forskning

Vi ser at det er ofte er nær sammenheng mellom andelen næringsrelevant FoU og andelen anvendt forskning innenfor fagområdene. Dataene fra FoUundersøkelsen forteller ikke om FoU-aktiviteten som oppgis som næringsrelevant er grunnforskning, anvendt forskning eller utviklingsarbeid. Det er likevel naturlig at miljøer som utører mye anvendt forskning, altså forskning som primært er rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser (jf. OECDs Frascati-manual), i større grad anser sin FoU som næringsrelevant. Figur 2 viser at andelen FoU med næringsrelevans (heltrukken linje) og andelen anvendt forskning av total FoU (stiplet linje) per fagområde svært ofte følger hverandre. Mønsteret er særlig tydelig for teknologi (blågrønn), LFV (grønn) og mat-nat (lys blå) – se sirklene i fguren. Også humaniora følger i stor grad mønsteret, riktignok med langt lavere andeler både næringsrelevans og anvendt forskning.

De to fagområdene medisin og helsefag og samfunnsvitenskap bryter derimot med mønsteret; der er andelen anvendt forskning langt høyere enn andelen næringsrelevant FoU. Dette kan vi forklare med de iboende karakteristikkene ved fagområdene. En stor del av den medisinske forskningen er rettet mot bestemte praktiske formål som for eksempel diagnostikk eller behandling, men dette skjer i liten grad innenfor næringslivet. Tallene vi viser omfatter dessuten bare FoU ved  lærestedene. En kan tenke seg at medisinsk FoU ved helseforetak, eller i næringslivet, ville ha en langt høyere grad av næringsrelevans. Også innenfor samfunnsvitenskap omhandler en høy andel av forskningsaktiviteten anvendte formål som problemløsning,  metodeutvikling eller systemer, men dette fagområdet er også i større grad rettet mot offentlig sektor enn næringslivet.

Figur 2 Andel FoU med næringsrelevans og andel anvendt forskning av driftsutgifter til FoU ved lærestedene, etter fagområde. Prosent. 2009–2019.

 

* Ikke medregnet helseforetak med universitetssykehusfunksjon.
Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Høyest andel næringsrelevant FoU ved de vitenskapelige høgskolene

Det er de vitenskapelige høgskolene som oppgir høyest andel næringsrelevans av sin FoU-aktivitet. Figur 3 viser oppgitt næringsrelevant FoU i absolutte beløp (stolper) og som andel av driftsutgifter til FoU (linjer) ved de ulike lærestedstypene. De lave tallene for de
private vitenskapelige høgskolene i 2011 skyldes at det ikke er registrert næringsrelevans ved Handelshøgskolen BI dette året. Dette illustrerer at disse tallene er sensitive for  endringer i rapporteringen. Andelen næringsrelevans falt imidlertid i 2019 ved både
de statlige og de private vitenskapelige høgskolene. I beløp er det likevel universitetene som utører mest næringsrelevant FoU, naturlig nok fordi universitetene står for størstedelen av driftsutgiftene til FoU i sektoren (universitetssykehus ikke medregnet).

Figur 3 Næringsrelevant FoU etter lærestedstype, 2009–2019. Mill. kr og andel av driftsutgifter til FoU.  

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

NTNU oppgir mest næringsrelevans

I 2019 var andelen næringsrelevant FoU 41 prosent ved både NTNU og Universitetet i Sørøst-Norge (USN), se figur 4. Flere læresteder har gjennomgått fusjoner og strukturendringer de siste årene. Ved NTNU lå andelen næringsrelevant FoU på mellom 30 og 35 prosent fra den første målingen i 2009, før et kraftig hopp på 10 prosentpoeng til 44 prosent i 2017. Dette var samtidig med at de tre høgskolene i henholdsvis Gjøvik,
Sør-Trøndelag og Ålesund ble fusjonert inn i universitetet, og særlig Høgskolen i Ålesund hadde i årene før rapportert mye næringsrelevant FoU (nærmere 90 prosent). FoU-aktiviteten ved disse enhetene er imidlertid ikke stor nok til å gi nevneverdig utslag på andelen næringsrelevans for det nye sammenslåtte NTNU. Tallene forteller ikke om den endrede strukturen har påvirket FoU-aktiviteten, eller om det skyldes at enhetene tolker næringsrelevans på en annen måte når de rapporterer.

USN er på sin side et ungt universitet, etablert i 2018 som en videreføring av høgskolene i Buskerud, Telemark og Vestold (først fusjonert til Høgskolen i Sørøst-Norge). Alle de tre høgskolene hadde høyere andel næringsrelevant FoU enn gjennomsnittet i årene før sammenslåingen. I fguren viser vi tall for det sammenslåtte lærestedet fra og med 2015.
Lærestedet med tredje høyest andel næringsrelevant FoU er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), med 37 prosent i 2019. Som figuren viser var andelen langt høyere, mellom 45 og 55 prosent av FoU-aktiviteten, i den første delen av perioden.

Figur 4 Andel FoU med næringsrelevans ved universitetene. Prosent. 2009–2019.

1 Høgskolen i Oslo og Akershus 2011–2017, OsloMet – storbyuniversitetet fra 2018.
2 Høgskolen i Sørøst-Norge 2016–2017, Universitetet i Sørøst-Norge fra 2018.
Kilde: NIFU, FoU-statistikk