Teknologiområder 2019

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning fremhever noen tema- og teknologiområder som kartlegges over tid i FoU-undersøkelsen. Første gang det ble gjort var i undersøkelsen for 2005. Siden da er det gjort flere endringer i hvilke områder som inngår, og noen definisjoner er revidert. Under ser du oversikt over og definisjonene for teknologiområdene som gjelder for FoU-undersøkelsen 2019. Lenke til siden om temaområdene finner du i menyen til høyre.

Du finner informasjon om kartleggingen av FoU innenfor tema- og teknologiområder i 2019 på denne siden.

Les mer om langtidsplanen på regjeringen.no.

TEKNOLOGIområde Definisjon (f.o.m. 2019-statistikken)
Bioteknologi FoU innenfor anvendelse av naturvitenskap og teknologi på levende organismer og på deler, produkter og modeller av disse, slik at levende og ikke-levende materiale endres for å frembringe kunnskap, varer og tjenester. Definisjonen av bioteknologi inkluderer ulike fagområder, inkludert etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter.
IKT – Informasjons- og kommunikasjonsteknologi FoU innenfor IKT-teknologi som kunstig intelligens, robotikk og automatisering, smarte komponenter, maskinvare, kommunikasjonsteknologi, tingenes internett, programvare og brukergrensesnitt. Digital sikkerhet, som f.eks. kryptering, biometri og personvern. Digital transformasjon/implementering av IKT i grenseflaten mellom teknologi og mennesker, organisasjoner og/eller samfunnet; bruk av digitale teknologier for å forenkle, effektivisere og optimalisere forretningsmodeller, organisasjoner, produkter, tjenester og prosesser.
Nye materialer, unntatt nanoteknologi FoU innenfor funksjonelle materialer (materialer med bestemte kjemiske, fysikalske eller biologiske egenskaper). Materialer, der egenskapene målbevisst endres ved bruk av nanoteknologi, skal føres under nanoteknologi
Nanoteknologi FoU innenfor nye teknikker for syntese og bearbeiding for design av funksjonelle og strukturelle materialer, komponenter og systemer med egenskaper og funksjoner og hvor dimensjoner og toleranser i området 0,1 til 100 nanometer spiller en avgjørende rolle. Etiske, juridiske, samfunnsmessige og HMS aspekter ved nanoteknologi. Materialer der egenskapene bevisst endres med bruk av nanoteknologi

Definisjoner forskningsområder i tilleggsundersøkelsen for 2019

TEKNOLOGIOMRÅDE FORSKNINGSOMRÅDE DEFINISJON
Bioteknologi 1. Marin bioteknologi Teknologi og anvendelse innenfor sjømat og nye matprodukter basert på ressursene i havet, fiskehelse og -velferd. Anvendelse av ny kunnskap fra genomene til aktuelle oppdrettsarter og parasitter. Dyrking og bruk av marin biomasse og restråstoff til forskjellige formål. Marin bioprospektering, genetiske ressurser og infrastruktur for marin forskning.
2. Landbruks-bioteknologi Avl og sortsutvikling, inkludert biobanker, bioprospektering, diagnostikk og behandling av dyre- og plantesykdommer. Biodiversitet, genetiske ressurser, og miljøbioteknologi på land. Innovasjon i produksjon av mat, fôr og gjødsel. Anvendelse av biomasse, som tre, fiber og slakteavfall.
3. Industriell bioteknologi Utvikling av verktøy til bruk innenfor industriell bioteknologi, som enzymer, mikroorganismer, mikrobielle systemer inkl. system- og syntetisk biologi. Utnyttelse av biomasse gjennom integrerte bioraffinerier, samt biologisk rensing. Utvikling av bioteknologisk prosessteknologi, som biokatalyse, fermentering og opprensing samt infrastruktur for demonstrasjon og oppskalering av bioteknologiske prosesser.
4. Medisinsk bioteknologi Utvikling av diagnostikk og behandlingsformer for mennesker. Anvendelse mot translasjonsforskning, klinisk forskning, forebygging og innovasjon i helsesektoren. Infrastruktur for helsedata og biobanker for å understøtte bioteknologisk forskning og utviklingsarbeid.
5. Generisk metodeutvikling Utvikling av den bioteknologiske verktøykassen med en potensiell anvendelse innenfor alle områdene. Kategorien skal kun brukes når det ikke er mulig å henvise til noen av de andre sektorene.
6. Samfunnsmessige aspekter av bioteknologi FoU knyttet til hvordan samfunnet medvirker til og påvirkes av bioteknologi. Omfatter etiske, juridiske og økonomiske forhold av bruk av bioteknologi. Inkluderer FoU knyttet til «ansvarlig forskning og teknologi», forbrukerspørsmål og kunstfaglig forskning relatert til bioteknologi.
7. Andre fag eller skjæringsfelt
IKT – Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 1. Kunstig intelligens; maskinlæring, maskinresonnering Kunstig intelligens ulike tilnærminger og teknikker, slik som maskinlæring (eksempelvis dyplæring og forsterkende læring), maskinresonnering (inkludert planlegging, søk og optimering).
2. Robotikk og automatisering Robotikk og automatisering eksempelvis knyttet til industrielle roboter, autonome farkoster som droner, førerløse biler, skip.
3. Digital sikkerhet Teknologier og kunnskap for å redusere digitale sårbarheter. F.eks. kryptering, Biometri, personvern, sikkerhet.
4. Elektronikk, maskinvare, smarte komponenter og kommunikasjonsteknologi Tingenes internett, inkludert også fremtidens maskinvare/prosesseringsteknologi. F.eks.» Embedded Systems», fotonikk, lab-on-chip teknologier, sensornettverk og kommunikasjonsinfrastruktur/nettverk.
5. Programvare, brukergrensesnitt og tjenester Ny utviklingsmetodikk, nye programmeringsspråk, visualisering, grensesnittforståelse, brukbarhet, nye leveringsmodeller, økosystem og forretningsmodeller.
6. Digital transformasjon/digitalisering Digital transformasjon/implementering av IKT i grenseflaten mellom teknologi og mennesker, organisasjoner og/eller samfunnet. Juridiske, etiske og organisatoriske utfordringer knyttet til IKT.
7. Annet