Temaområder 2019

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning fremhever noen tema- og teknologiområder som kartlegges over tid i FoU-undersøkelsen. Første gang det ble gjort var i undersøkelsen for 2005. Siden da er det gjort flere endringer i hvilke områder som inngår, og noen definisjoner er revidert. Under ser du oversikt over og definisjonene for temaområdene som gjelder for FoU-undersøkelsen 2019. Se oversikt over og definisjonene for underområdene nederst på siden. Lenke til siden om teknologiområdene finner du i menyen til høyre.

Du finner informasjon om kartleggingen av FoU innenfor tema- og teknologiområder i 2019 på denne siden.

Les mer om langtidsplanen på regjeringen.no.

Temaområde Definisjon (f.o.m. 2019-statistikken – Se her for tidligere definisjoner )
Energi FoU innenfor produksjon, vedlikehold, miljøkonsekvenser og drift innen fornybar energi, energieffektivisering og -omlegging og undersøkelse, utvinning, utbygging, produksjon, transport og HMS i olje- og gassvirksomheten.
herav:
Fornybar energi Vann, vind, bioenergi, sol, geotermisk, bølger mm.
Energieffektivisering og -omlegging Energisparing generelt, som innenfor bygg, industri, transport, petroleumsutvinning, kraftproduksjon og energiforsyning, samt i energisystemet.
Petroleum Undersøkelse og utvinning av petroleumsressursene, utbygging, produksjon, transport og HMS i olje- og gassvirksomheten. Maritime operasjoner knyttet til petroleum rapporteres under Maritim. Energieffektivisering/Miljø rapporteres under hhv. Energieffektivisering og -omlegging og Miljø.
Annen energi Kjernekraft og kraftproduksjon fra kull.
Klima FoU innenfor CO2-håndtering, klima og klimatilpasninger, klimateknologi og annen utslippsreduksjon (unntatt knyttet til fornybar energi og energieffektivisering).
herav:
CO2-håndtering Fangst, transport, lagring og bruk av CO2.
Klimateknologi og annen utslippsreduksjon Teknologi for reduksjon av klimagassutslipp og andre klimadrivere som ikke er knyttet til energibruk og -produksjon. Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for utslippsreduksjoner.
Klima og klimatilpasninger Klimasystemet, klimaendringer og konsekvenser av og tilpasninger til disse (unntatt klimateknologi/utslippsreduksjoner).
Miljø FoU innenfor miljøteknologi, dvs. teknologi som direkte eller indirekte er rettet mot å forbedre miljøet (bortsett fra CO2-håndtering, fornybar energi, energieffektivisering og klimateknologi som definert under tema Klima), og landbasert miljø og samfunn, dvs. naturmangfold, økosystemer, forurensning, avfall, sirkulær økonomi, arealbruk, kulturminner og kulturmiljøer.
herav:
Miljøteknologi Teknologier som direkte eller indirekte forbedrer miljøet. Omfatter teknologier til begrensning av forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjons­prosesser, mer effektiv ressurshåndtering, støyreduksjon og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Omfatter ikke CO2-håndtering, fornybar energi, energieffektivisering og klimateknologi for reduksjon av klimagassutslipp.
Landbasert miljø og samfunn Naturmangfold, økosystemer, forurensning, avfall, sirkulær økonomi, arealbruk, kulturminner og -miljøer.
Landbruk FoU innenfor produksjon, foredling og marked for landbruksprodukter (jordbruk, inkl. husdyrbruk, og skogbruk).
Fiskeri: FoU innenfor høsting/fangst, foredling og marked for marine organismer. (Forskning for forvaltning blir rapportert under temaet marin.)
Havbruk FoU innenfor produksjon, foredling og marked for havbruksprodukter.
Marin FoU innenfor marine økosystemer, overvåking, forvaltning og påvirkning av havets og kystområdenes ressurser og miljø. Inkluderer muligheter i nye bioressurser.
Maritim FoU innenfor design, konstruksjon og drift av fartøyer for sjøtransport og alle typer maritime operasjoner samt tjenester knyttet til dette.
Velferd FoU innenfor sammenhengen mellom velferdsordningene, utdanningssystemet og arbeidslivets funksjonsmåte og samspillet mellom velferdsstat, markedsøkonomi, familien og andre sosiale institusjoner. Velferdsforskningen omfatter temaer som: Arbeidsliv og-marked, inkludering og ekskludering, livsvilkår, oppvekst og omsorg, migrasjon og integrering, sosial ulikhet og likestilling, deltakelse og demokrati, offentlig, frivillig og privat ansvar og oppgaveløsning i velferdssektorene. Området omhandler forhold i Norge og/eller der norske forhold er del av komparative studier.
Utdanning FoU innenfor undervisning og læring, utdanningens innhold og vurderingsformer, profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse, styring, ledelse og organisering av utdannelsessektoren og utdanningssystemets rolle i samfunn- og arbeidsliv.
Helse og omsorg FoU innenfor helse og helsefremmende forhold, forebygging, årsaksmekanismer til sykdom, reduksjon og behandling av sykdommer og funksjonsbegrensninger og organisering og effektivisering av tjenestene i helse- og omsorgssektoren.
Offentlig sektor for øvrig FoU innenfor å belyse og/eller forbedre offentlig sektors virkemåte knyttet til økonomi, funksjon, styring og organisering i sektorer som ikke inngår andre steder i skjemaet. Forskning som går på tvers av sektorer, som f.eks. miljø og helse, inkluderes også her. Offentlig sektor skal forstås bredt og kan omhandle områder der næringslivet og andre virksomheter bidrar til utførelsen av offentlige oppgaver.
Utviklingsforskning FoU innenfor fattigdomsreduksjon, fred, demokrati og menneskerettigheter, og forskningstiltak som bidrar til oppbygging av forskningskapasitet i utviklingsland.
Reiseliv FoU innenfor reiseliv og reiselivsnæringen.


Definisjoner forskningsområder i tilleggsundersøkelsen for 2019

TEMAOMRÅDE FORSKNINGSOMRÅDE DEFINISJON
Energi Fornybar energi: 1. Vannkraft Vannkraft (produksjon, vedlikehold, miljøkonsekvenser, drift)
2. Vindkraft Vindenergi (produksjon, vedlikehold, miljøkonsekvenser, drift)
3. Bioenergi Bioenergi (produksjon, vedlikehold, miljøkonsekvenser, drift)
4. Solenergi Solenergi (PV og solfangere), materialer for solceller, (produksjon, vedlikehold og drift)
5. Annen fornybar energi Annen fornybar energi som geotermisk, bølger m.m.
Energieffektivisering og -omlegging: 1. Bygg og industri Energieffektivisering- og omlegging innenfor bygg- og industri
2. Transport (land/maritim) Energieffektivisering- og omlegging innenfor transport (energibærere som batteri og hydrogen. Biodrivstoff, lading og transportsystem)
3. Petroleum Energieffektivisering- og omlegging innenfor petroleumssektoren
4. Andre næringer Energieffektivisering- og omlegging til lavutslippsteknologi innenfor andre næringer
5. Energisystemer Energisystemer (grid, kabler, overføringer, nettsystemer og digitalisering m.m.)
6. Økonomi, marked, samfunn Rammebetingelser og energipolitikk. Marked og forbruker. Innovasjonsprosesser og næringsutvikling.
Petroleum: 1. Leting og økt utvinning Teknologi, geologiske modeller og kunnskap om utvikling av petroleumsressursene på norsk sokkel. Utvikling og drift av reservoaret for å oppnå høyere utnyttelsesgrad.
2. Boring, komplettering og intervensjon Offshore boring, komplettering og brønnintervensjon for utvinning av petroleumsressurser.
3. Produksjon, prosessering og transport Transport av brønnstrøm fra brønnhode til en plattform, landanlegg eller undervannsanlegg, inkludert prosesseringsteknologi, marine operasjoner og plattformteknologi.
4. Storulykker og arbeidsmiljø Forebygge storulykker, eller bedre arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel eller ved landanlegg i Norge.
5. Annen petroleumsrelevant FoU
Annen energi Kjernekraft og kraftproduksjon fra kull.
Klima CO2-håndtering: 1. Fangst av CO2 Fangst av CO2
 2. Transport av CO2 Transport av CO2
 3. Lagring av CO2 Lagring av CO2
 4. Bruk av CO2 Bruk av CO2
Klimateknologi og annen utslippsreduksjon: 1. Klimateknologi Teknologi for reduksjon av klimagassutslipp og andre klimadrivere (unntatt knyttet til CO2-håndtering, fornybar energi og energieffektivisering)
2. Rammebetingelser og virkemidler for utslippsreduksjoner Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for utslippsreduksjoner
Klima og klimatilpasninger: 1. Klimasystemet og klimaendringer Prosesser i atmosfære, hav, is, på land m.m. som bidrar til klimavariasjoner og -endringer på kort og lang sikt. Forståelse av klimaendringer. Klimascenarier for global, regional og lokal skala.
2. Klimaeffekter Endringer i natur og/eller samfunn forårsaket av klimaendringer og klimatiltak
 3. Klimatilpasninger Samfunnets tilpasning til effekter av klimaendringer
Miljø Miljøteknologi Teknologier som direkte eller indirekte forbedrer miljøet. Omfatter teknologier til begrensning av forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjons­prosesser, mer effektiv ressurshåndtering, støyreduksjon og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Omfatter ikke CO2-håndtering, fornybar energi, energieffektivisering og klimateknologi for reduksjon av klimagassutslipp.
Landbasert miljø og samfunn 1. Naturmangfold, økosystemer og økosystemtjenester Naturens mangfold og økosystemer (tilstand, bruk, påvirkning, tiltak og virkemidler), herunder økosystemprosesser og –funksjoner. Økosystemtjenester forstås som «økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd» (forsynende, regulerende, kulturelle og støttende tjenester) inkl. friluftsliv og mental og fysisk helse.
2. Forurensing inkl. miljøgifter Forurensing av luft, jord, ferskvann, kystsonen og biologiske systemer, inkl. kilder, spredning, effekter, tiltak og virkemidler for å redusere forurensning og miljømessig belastning på miljø og samfunn. Støy og radioaktiv forurensning er også inkludert.
3. Arealbruk og arealendringer Arealbruk, arealendring og arealkonflikter på land og i kystsonen.
4. Kulturminner, -miljøer og
-landskap
Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Herunder kunnskap om tilstand, bruk, påvirkning, tiltak og virkemidler av betydning for bruk og bevaring.
5. Sirkulær økonomi FoU som bidrar til at ressurser, produkter og avfall utnyttes effektivt og forblir i økonomien i flere ledd for å redusere miljøbelastninger og bidra til grønn omstilling.
Landbruk 1. Primærproduksjon av mat Produksjon: Jord, planter og husdyr. Plantehelse og dyrehelse samt dyrevelferd
2. Næringsmiddel/foredling av mat Prosessering, emballering, logistikk og lagring
3. Økonomi, marked, samfunn Rammebetingelser og nærings- og handelspolitikk. Marked og forbruker.
4. Skogproduksjon og bruk av trevirke Skogproduksjon (skogplanteforedling, sykdommer og skadegjørere, skogskjøtsel, ressursregistrering, avvirkning og utkjøring av tømmer). Bruk av trevirke (egenskaper, logistikk, prossesering, bygging med tre, markeder)
5. Annen landbruksrelatert FoU
Fiskeri 1. Teknologi og utstyr Teknologi og kunnskap knyttet til fangst/høsting
2. Næringsmiddel- og foredlingsindustri Teknologi og kunnskap fra høsting  til produkt
3. Økonomi, marked, samfunn Lønnsomhet, marked og  samfunnsforankring
4. Annen fiskerirelatert FoU
Havbruk 1. Produksjonsbiologi Organismenes biologi i alle livsstadier
2. Fór, fórressurser, ernæring Ernæringsbehov, fôr og fôrressurser
3. Helse, sykdom Forebygging av sykdom,  fiskevelferd, vaksineutvikling
4. Avl, genetikk Utnyttelse og utvikling av organismenes genetiske potensial
5. Teknologi og utstyr Bærekraftig og effektiv produksjonsteknologi
6. Slakting,  kvalitet, foredling Teknologi og kunnskap fra slakting til produkt
7. Økonomi, marked, samfunn Lønnsomhet, marked, forvaltning og samfunnsforankring
8. Annen havbruksrelatert FoU
Marin 1. Marine økosystemer Økosystemenes struktur, funksjon, variasjon og endring
2. Økosystempåvirkning Forurensning og andre menneskeskapte påvirkningsfaktorer på det marine miljøet, inkludert miljøeffektene av petroleumsvirksomhet, mineralutvinning og akvakultur
3. Overvåking og estimering Teknologi for overvåking og estimering av bestander av marine ressurser
4. Matematiske og numeriske modeller Utvikling av matematiske og numeriske modeller for marin FoU
5. Marin bioteknologi/bioprospektering Utvikling og unyttelse av «nye» biologiske ressurser
6. Annen marin FoU
Maritim 1. Sjøtransport Design, konstruksjon og drift av fartøyer for sjøtransport
2. Maritime operasjoner innenfor petroleum Design, konstruksjon og drift av fartøyer for offshore operasjoner innenfor petroleum
3. Andre maritime operasjoner Design, konstruksjon og drift av fartøyer for offshore operasjoner innenfor fiske, havbruk, fornybar energi m.m.
Velferd 1. Arbeidsliv og arbeidsmarked Forskning om arbeidsliv, arbeidsmarked, omstilling, ledelse, arbeidsmiljø, parts-samarbeid og opplæring i arbeidslivet. Herunder utdanningens betydning for deltakelse i arbeidslivet.
2. Inntektssikring og inkludering/ekskludering fra arbeidslivet Forskning om frafall og utstøting og inkludering i arbeidslivet. Og inntektssikring som skyldes tidsbegrenset/varig fravær fra arbeid, inklusive forskning om eldres pensjoneringsatferd.
3. Levekår og demografi Forskning om levekårsforskjeller, sosial klasse, integrering, samfunnsdeltakelse, inklusjon og eksklusjon, bolig og bostedets betydning for velferd. Også forskning om årsaker og konsekvenser av endringer mht. alderssammensetning, innvandring og fruktbarhet i befolkningen. Også forskning som særlig tar hensyn til biologiske og sosiale forskjeller mellom kvinner og menn, og der kjønn er en sentral dimensjon.
4. Familie og oppvekst Forskning om familierelasjoner og organisering, barns oppvekstsvilkår og rammebetingelser. Gjelder ikke forskning om barnehage, skole og utdanningssystemet.
5. Velferdstjenester – offentlige og private Forskning om offentlige og private velferds-tjenester. Gjelder ikke forskning om barnehage, skole og utdanningssystemet.
6. Internasjonal migrasjon og innvandring Forskning om internasjonal migrasjon, inn- og utvandring, integrering, utlendingsfelt, forholdet mellom minoritet og majoritet, asylpolitikk, flyktninger og globale utfordringer.
7. Velferdssamfunnets kulturelle basis, bærekraft og oppslutning Forskning om velferdssamfunnets kulturelle basis og grunnleggende forutsetning, herunder dets bærekraft, legitimitet og tillit og sosial kapital. Inkludert oppslutning om politikkens prosesser og institusjoner.
FORSKNINGSOMRÅDE FORSKNINGSTEMA
Utdanning 1. Barnehage 1. Politikk og styringssystemer
2. Økonomi, organisasjon og ledelse
3. Undervisning, læring og utvikling
4. Forholdet mellom utdannings-systemer, hjem og arbeidsliv
2. Grunnskole 1-7
3. Grunnskole 8-10
4. Videregående skole
5. Høyere utdanning
6. Forskerutdanning
7. Voksenopplæring/læring i arbeidslivet