Temaområder – tidligere definisjoner

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning fremhever noen tema- og teknologiområder som kartlegges over tid i FoU-undersøkelsen. Første gang det ble gjort var i undersøkelsen for 2005. Siden da er det gjort flere endringer i hvilke områder som inngår, og noen definisjoner er revidert. Under ser du oversikt over og definisjonene for de gjeldende temaområdene.

Temaområde Definisjoner i 2017-statistikken Definisjoner i 2015-statistikken
Energi herav: FoU rettet mot produksjon, vedlikehold, miljøkonsekvenser og drift innen fornybar energi, energieffektivisering og -omlegging og utndersøkelse, utvinning, utbygging, produksjon, transport og HMS i olje- og gassvirksomheten.
Fornybar energi Vann, vind, bioenergi, sol, geotermisk, bølger mm. Vann, vind, bioenergi, sol, geotermisk, bølger mm.
Energieffektivisering og -omlegging Energisparing generelt, som innenfor bygg, industri, transport, petroleumsutvinning, kraftproduksjon og energiforsyning, samt i energisystemet
Energieffektivisering Energisparing generelt, som innenfor bygg, industri, transport, petroleumsutvinning, kraftproduksjon og energiforsyning, samt i energisystemet.
Petroleum Undersøkelse og utvinning av petroleumsressursene, utbygging, produksjon, transport og HMS i olje- og gassvirksomheten. Maritime operasjoner knyttet til petroleum rapporteres under Maritim. Energieffektivisering/Miljø, rapporteres under hhv. Energieffektivisering og -omlegging og Miljø. Offshore leting, utbygging, produksjon og transport av olje og gass. HMS. Energieffektivisering og teknologi for utslippsreduksjon som f.eks. CO2-håndtering rapporteres under disse spesifiserte kategoriene. Maritime operasjoner knyttet til petroleum rapporteres under maritim.
Annen energi Kjernekraft og kraftproduksjon fra kull. Kjernekraft og kraftproduksjon fra kull.
Miljø herav: FoU rettet mot miljøteknologi, dvs. teknologi som direkte eller indirekte er rettet mot å forbedre miljøet (bortsett fra CO2-håndtering, fornybar energi, energieffektivisering og klimateknologi som definert under tema Klima), og landbasert miljø og samfunn, dvs. naturmangfold, økosystemer, forurensing, avfall, sirkulær økonomi, arealbruk, kulturminner og kulturmiljøer.
Miljøteknologi Teknologier som direkte eller indirekte er rettet mot å forbedrer miljøet. Omfatter teknologier til begrensning av forurensing ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjons­prosesser, mer effektiv ressurshåndtering, støyreduksjon og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Omfatter ikke CO2-håndtering, fornybar energi, energieffektivisering og klimateknologi for reduksjon av klimagassutslipp. Teknologier som direkte eller indirekte forbedrer miljøet, bortsett fra CO2-håndtering, fornybar energi, energieffektivisering og klimateknologi (som definert under). Omfatter teknologier til begrensning av forurensing ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering, støyreduksjon og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen.
Landbasert miljø og samfunn Naturmangfold, økosystemer, forurensing, avfall, sirkulær økonomi, arealbruk, kulturminner og -miljøer.
Miljø og samfunn Naturmangfold, økosystemer og økosystemtjenester (unntatt marine), friluftsliv, forurensing (unntatt klimagassutslipp og andre klimadrivere), avfall og sirkulær økonomi, arealbruk, kulturminner og –miljøer (unntatt miljøteknologi).
Klima herav: FoU rettet mot CO2-håndtering, klima og klimatilpasninger, klimateknologi og annen utslippsreduksjon (unntatt knyttet til fornybar energi og energieffektivisering).
CO2-håndtering Fangst, transport, lagring og bruk av CO2. Fangst, transport og lagring av CO2.
Klimateknologi og annen utslippsreduksjon Teknologi for reduksjon av klimagassutslipp og andre klimadrivere som ikke er knyttet til energibruk og -produksjon. Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for utslippsreduksjoner. Teknologi for reduksjon av klimagassutslipp og andre klimadrivere (unntatt knyttet til CO2-håndtering, fornybar energi og energieffektivisering). Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for utslippsreduksjoner.
Klima og klimatilpasninger Klimasystemet, klimaendringer og konsekvenser av og tilpasninger til disse (unntatt klimateknologi/utslippsreduksjoner). Klimasystemet, klimaendringer og konsekvenser av og tilpasninger til disse (unntatt klimateknologi/utslippsreduksjoner).
Maritim Design, konstruksjon og drift av fartøyer for sjøtransport og alle typer maritime operasjoner samt tjenester knyttet til dette. Maritime operasjoner som transport og logistikk. Design og bygging av fartøyer.
Marin Marine økosystemer, overvåking, forvaltning og påvirkning av havets og kystområdenes ressurser og miljø. Inkluderer muligheter i nye bioressurser. Marine økosystemer. Bruk, overvåking og forvaltning av havets og kystområdenes ressurser, miljø og muligheter. Inkluderer ressurser fra havbunnen, unntatt petroleumsressurser. Fiskeri og havbruk rapporteres under mat.
Fiskeri Teknologi og kunnskap knyttet til høsting/fangst og foredling og marked for marine organismer. (Forskning for forvaltning blir rapportert under temaet marin.)
Havbruk Produksjon, fór, fiskevelferd, avl, teknologi og utstyr, kvalitet og foredling og marked for havbruksprodukter.
Landbruk Produksjon, foredling og marked for landbruksprodukter (jordbruk, inkl. husdyrbruk, og skogbruk).
Mat:
herav: Landbruk og Fiskeri og havbruk
Matproduksjon knyttet til landbruk, fiskeri og havbruk, foredling av marine og landbaserte råstoffer, salg og eksport. Mattrygghet. Matsikkerhet og helse og livskvalitet knyttet til mat. Handelspolitikk. Internasjonale ramme-betingelser for matproduksjon. Produksjons-/prosessteknologi og logistikk. Kretsløp, optimal utnyttelse på alle trinn.
Helse og omsorg Helse og helsefremmende forhold, forebygging, årsaksmekanismer til sykdom, reduksjon og behandling av sykdommer og funksjonsbegrensninger og organisering og effektivisering av tjenestene i helse- og omsorgssektoren. Helse og helsefremmende forhold, forebygging, årsaksmekanismer til sykdom, reduksjon og behandling av sykdommer og funksjonsbegrensninger og organisering og effektivisering av tjenestene i helse- og omsorgssektoren.
Velferd Forskning om sammenhengen mellom velferdsordningene, utdanningssystemet og arbeidslivets funksjonsmåte og samspillet mellom velferdsstat, markedsøkonomi, familien og andre sosiale institusjoner. Velferdsforskningen omfatter temaer som: Arbeidsliv og-marked, inkludering og ekskludering, livsvilkår, oppvekst og omsorg, migrasjon og integrering, sosial ulikhet og likestilling, deltakelse og demokrati, offentlig, frivillig og privat ansvar og oppgaveløsning i velferdssektorene. Området omhandler forhold i Norge og/eller der norske forhold er del av komparative studier. Velferdsordningene, arbeidsmarked og arbeidslivets organisering, samspillet mellom velferdsstat, markedsøkonomi, familien og andre sosiale institusjoner. Omfatter temaer som: arbeid, sykefravær, livsvilkår, oppvekst og omsorg, utdanning, migrasjon og integrering, sosial ulikhet, likestilling, regionale endringsprosesser, deltakelse og demokrati, profesjonsutøvelse og oppgaveløsning innenfor velferdssektorene.
Utdanning FoU knyttet til undervisning og læring, utdanningens innhold og vurderingsformer, profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse, styring, ledelse og organisering av utdannelsessektoren og utdanningssystemets rolle i samfunn- og arbeidsliv. Undervisning og læring, utdanningenes innhold og vurderingsformer, profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse, styring, ledelse og organisering av utdanningssektoren og utdanningssystemets rolle i samfunns- og arbeidsliv.
Offentlig sektor for øvrig Forskning for å belyse og/eller forbedre offentlig sektors virkemåte knyttet til økonomi, funksjon, styring og organisering i sektorer som ikke inngår andre steder i skjemaet. Forskning som går på tvers av sektorer, som f.eks. miljø og helse, inkluderes også her. Offentlig sektor skal forstås bredt og kan omhandle områder der næringslivet og andre virksomheter bidrar til utførelsen av offentlige oppgaver. Forskning for å belyse og/eller forbedre offentlig sektors virkemåte knyttet til økonomi, funksjon, styring og organisering i sektorer som ikke inngår andre steder i skjemaet. Forskning som går på tvers av sektorer, som f.eks. miljø og helse, inkluderes også her. Offentlig sektor skal forstås bredt og kan omhandle områder der næringslivet og andre virksomheter bidrar til utførelsen av offentlige oppgaver.
Utviklingsforskning Fattigdomsreduksjon, fred, demokrati og menneskerettigheter, og forskningstiltak som bidrar til oppbygging av forskningskapasitet i utviklingsland. Fattigdomsreduksjon, fred, demokrati og menneskerettigheter, og forskningstiltak som bidrar til oppbygging av forskningskapasitet i utviklingsland.
Reiseliv Reiseliv og reiselivsnæringen. Reiseliv og reiselivsnæringen.

Tidligere definisjoner 2007-2014

Globale utfordringer – Energi, miljø, klima og utviklingsforskning
Fornybar energi (vann, vind, havenergi, sol, bioenergi)
Annen miljørelatert energi (energisparing, effektivisering av kilder, energisystemer, miljøvennlig transport m.m.)Petroleumsvirksomhet (offshore petroleumsvirksomhet inkludert leting, produksjon og transport av olje og gass, samt HMS og ytre miljø)Annen energi (kull, kjernekraft m.m.)Klimaforskning (klimasystemet, klimaendringer og konsekvenser av dette, inkludert klimapolitikk)CO2-håndtering (fangst, transport og lagring av CO2 fra gass og kullkraftverk)
Annen klimaforskning og -teknologi (klimasystemet, klimaendringer og konsekvenser av dette, inkl. klimapolitikk, teknologi for reduksjon av klimautslipp (ekskl. CO2-håndtering)
Utviklingsforskning (forskning som kan bidra til fred, demokrati og menneskerettigheter, og tiltak som bidrar til oppbygging av forskningskapasitet i utviklingsland.)

Mat
Havbruk og landbasert matvareproduksjon, foredling av marine og landbaserte råstoffet, salg og eksport. Matvaretrygghet. Handelspolitikk. Internasjonale rammebetingelser for matproduksjon. Produksjons-/prosessteknologi og logistikk. Konkurransedyktig råvareproduksjon. Helse- og livskvalitet knyttet til mat.

Marin (fra 2009, tidligere del av Hav)
Forskning om marine økosystemer og bruk, overvåking og forvaltning av havets og kystområdenes ressurser, miljø og muligheter.

Maritim (fra 2009, tidligere del av Hav)
Forskning innenfor maritim sektor inkl. offshorevirksomhet.

Helse og helsetjenester
Forskning som bidrar til kunnskap om helse og helsefremmende forhold, forebygging, årsaksmekanismer til sykdom, reduksjon og behandling av sykdommer og funksjonsbegrensninger, og organisering og effektivisering av tjenestene i helse- og omsorgssektoren.

Velferd (fra 2007)
Forskning som tar sikte på å øke forståelsen av sammenhengen mellom velferdsordningene, utdanningssystemet og arbeidslivets funksjonsmåte, og hvordan dette skaper et produktivt samspill mellom velferdsstat, markedsøkonomi, familien og andre sosiale institusjoner. Velferdsforskningen omfatter temaer som: arbeidsliv, sykefravær, livsvilkår, oppvekst og omsorg, migrasjon og integrering, sosial ulikhet, utdanning, likestilling, regionale endringsprosesser, deltakelse og demokrati, offentlig/privat ansvar og oppgaveløsning innenfor velferdssektorene.

Utdanningsforskning (fra 2009)
Utdanningsforskning er et flerfaglig og tverrfaglig forskningsfelt som studerer forhold vedrørende undervisning, læring, ledelse og styring på alle nivå og undervisningssystemer, inklusive læremidler og tekniske hjelpemidler i utdanningstilbudene. Forskningen kan være rettet mot ulike formål, som sosiale forhold, arbeidsforhold, offentlig forvaltning og allmennvitenskapelig utvikling, i tillegg til utdanningsforhold.

Reiseliv (fra 2009)
Forskning om reiseliv og reiselivsnæringen