Om lommefolderen

Lommefolderen er en tabell- og figursamling som viser utvalgte indikatorer om forskning og utviklingsarbeid (FoU). Fra 2020 er lommefolderen digital. På nettsiden kan du laste ned tallgrunnlaget og se flere detaljer enn i den trykkede versjonen. Hvis du ønsker flere eksemplarer av den trykkede lommefolderen, skriv til fou-statistikk@nifu.no.

NIFU har laget lommefolderen årlig siden 1997. 2021 er siste året NIFU gir ut lommefolderen. Fra 2022 vil all norsk FoU-statistikk produseres av SSB.

Datakilder
Lommefolderen viser data fra flere kilder. Den norske FoU-statistikken er hentet fra NIFU og SSB. Statistikk over forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og herunder helseforetakene er basert på NIFUs Forskerpersonalregister, som er en database over forskere/faglig personale og høyere administrativt personale. Forskerpersonalregisteret oppdateres årlig. Doktorgradsstatistikken er basert på NIFUs register over avlagte doktorgrader i Norge, som oppdateres to ganger årlig.

Internasjonal FoU-statistikk er hentet fra OECDs Main Science and Technology Indicators og OECDs statistikkbank på nett. Dataene for vitenskapelig publisering er hentet fra databasene Web of Science og Cristin, mens dataene for grønne patenter er hentet fra GONST-prosjektet ved NIFU, basert på rådata fra Det europeiske patentkontoret (EPOs PATSTAT). Dataene for støtte til forskning rettet mot FNs bærekraftsmål er hentet fra Norges forskningsråds prosjektbank.

Du finner flere tall og analyser med FoU-statistikk og indikatorer i Indikatorrapporten på Norges forskningsråds nettsider: www.forskningsradet.no/indikatorrapporten/. I NIFUs statistikkbank kan du sette sammen og laste ned egne tabeller: www.foustatistikkbanken.no.

Hva er FoU?
Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativt og systematisk arbeid som utføres for å oppnå økt kunnskap – herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og for å utarbeide nye anvendelser av tilgjengelig kunnskap. Viktige kriterier som må være oppfylt for at aktiviteten skal regnes som FoU, er at den må inneholde noe nytt, være kreativ, ha usikkerhet knyttet til resultatet, være systematisk og kunne overføres og/eller reproduseres.

FoU deles inn i følgende aktivitetstyper:
Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta – uten sikte på noen spesiell anvendelse eller bruk.

Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og produserer ytterligere kunnskap som er rettet mot å produsere nye produkter eller prosesser eller mot å forbedre eksisterende produkter eller prosesser.

Les mer om de ulike kategoriene i FoU-statistikken på NIFUs nettsider: www.nifu.no/fou-statistiske/fou-statistikk/om-fou/definisjoner-og-klassifiseringer/

Hvem lager FoU-statistikken?
Produsentene av den nasjonale FoU-statistikken er NIFU og SSB, etter avtale med Norges forskningsråd. NIFU har statistikkansvaret for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, herunder helseforetakene, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet. NIFU har også ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge.

For næringslivet og instituttsektoren gjennomføres FoU-undersøkelsen årlig. For universitets- og høgskolesektoren og for helseforetakene gjennomføres undersøkelsen annethvert år. Helseforetakene ble undersøkt årlig frem til 2018. NIFU utarbeider hovedtall for FoU-innsatsen for alle sektorer hvert år. Les mer om FoU-statistikken på NIFUs nettsider: www.nifu.no/fou-statistiske/fou-statistikk/. Fra 2022 vil all norsk FoU-statistikk produseres av SSB.

Hvordan lages FoU-statistikken?
Den norske FoU-statistikken er basert på Frascati-manualen, som er OECDs retningslinjer for innsamling og bearbeiding av data om ressurser til FoU. Manualen er skrevet av og for de nasjonale ekspertene på FoU-statistikk i OECD-landene. Les mer om Frascati-manualen på NIFUs nettsider: www.nifu.no/fou-statistiske/fou-statistikk/frascati/. Den norske FoU-statistikken bygger både på spørreundersøkelser til forskningsutførende enheter i de ulike sektorene og administrative registre.

FoU-undersøkelsen i næringslivet omfatter alle foretak med 50 eller flere sysselsatte. I tillegg inngår et utvalg av foretak helt ned til 10 sysselsatte, og annethvert år kartlegges et utvalg ned til 5 sysselsatte. Før 1995 inngikk hovedsakelig foretak med flere enn 50 sysselsatte. Tallene fra og med 1995 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere år.

FoU-undersøkelsen i universitets- og høgskolesektoren er en totalundersøkelse. Enhetene som svarer er instituttene eller tilsvarende grunnenhet ved lærestedene. Andre kilder er tidsbruksundersøkelser, regnskapsdata fra lærestedene, Norges forskningsråd og medisinske fond.

FoU-undersøkelsen i instituttsektoren er også en total-undersøkelse med spørreskjema til forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU i sin virksomhet. I tillegg estimeres FoU-ressursene ved muséer.

Data om helseforetakenes ressursbruk til FoU samles inn gjennom et eget rapporteringssystem med spørreskjema til helseforetakene. I FoU-statistikken inngår helseforetak med universitetssykehusfunksjon i universitets- og høgskolesektoren, mens øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus er en del av instituttsektoren.

Sektorinndelingen
Den norske FoU-statistikken deler FoU-ressursene inn i de tre sektorene næringslivet, universitets- og høgskolesektoren (inkl. helseforetak med universitetssykehusfunksjon) og instituttsektoren (inkl. øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus). I OECDs inndeling tilsvarer higher education sector den norske universitets- og høgskolesektoren. Business enterprise sector, oversatt til foretakssektoren, omfatter både næringslivet (industrial sector) og den delen av instituttsektoren som betjener næringslivet (bransjeinstitutter, næringslivsorienterte oppdragsinstitutter etc.). Resten av instituttsektoren tilsvarer government sector og private non-profit sector (PNP). PNP-sektoren er svært liten i Norge og er derfor inkludert i government sector i Norges internasjonale rapportering.

FoU-statistikken viser noen ganger helseforetakene separat, slik at helseforetak med universitetssykehusfunksjon og øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus kan presenteres samlet