2 sep 2020

14 år etter ungdomsskolen: Jo høyere utdanning, jo flere i jobb og lønna er bedre

Forskere ved NIFU har fulgt nesten 10.000 elever fra de gikk ut av tiende klasse som 16-åringer våren 2002, gjennom videregående og annen utdanning, og over i arbeidslivet til de var 30 år gamle i 2016.

Studien viser at som 30-åringer, 14 år etter oppstart i videregående, hadde 49 prosent bachelor-, master- eller doktorgrad. 19 prosent hadde yrkeskompetanse eller fagskole. Fire prosent hadde studiekompetanse, men var ikke blitt studenter, og ti prosent hadde en uavsluttet høyere utdanning. 18 prosent hadde ikke fullført videregående.

Jo høyere utdanning, jo flere i jobb

Studien viser videre at som 30-åringer var om lag 90 prosent i jobb blant de som hadde tatt høyere utdanning eller hadde fag-/svennebrev eller fagskoleutdanning.

Andelen i jobb avtar til rundt 80 prosent for: a) elever som hadde bestått studieforberedende Vg2, b) elever som hadde oppnådd studiekompetanse, men ikke begynt i høyere utdanning, og c) elever med yrkeskompetanse fra skoleløp, i hovedsak jenter med utdanninger innenfor helse- og oppvekstfag.

Andelen avtar ytterligere til rundt 70 prosent blant de som hadde bestått studieforberedende Vg1 eller yrkesfaglig Vg2, og til rundt 60 prosent når de kun hadde fullført grunnskolen eller hadde yrkesfaglig Vg1 som høyeste utdanning.

Jo høyere utdanning, jo høyere lønn

Studien viser klare sammenhenger mellom utdanning og inntekt. Blant de som ikke hadde fullført videregående, slik at høyest formelle utdanning var grunnskole, Vg1 eller Vg2, var gjennomsnittlig pensjonsgivende årsinntekt 322 000 kroner.

Blant de som hadde gått på yrkesfag var gjennomsnittsinntekten for de som hadde yrkeskompetanse fra skole, fag-/svennebrev eller fagskole henholdsvis 336 -, 460 – og 492 000 kroner.

Blant de som hadde tatt studieforberedende var gjennomsnittlig årsinntekt for de som hadde studiekompetanse uten å ha blitt studenter, de som hadde bachelorgrad eller de som hadde master-/doktorgrad henholdsvis 383 -, 444 – og 548 000 kroner.

Arbeidslivserfaring påvirker lønna og jobbsjansene

Studien har undersøkt hvilke forhold som påvirket sannsynligheten for å være i jobb eller ikke, og hvor mye man fikk i lønningsposen som 30-åring, alt annet likt. En lang rekke forhold har betydning, direkte eller indirekte, bl.a. grunnskolekarakterer, kjønn, foreldres utdanning, innvandrerstatus og yrkestilhørighet, samt personenes egen kompetanse fra videregående og høyere utdanning. Studien peker på et forhold med særlig betydning, både for å være i jobb og for hva man tjener: Erfaring med arbeidslivet etter at man har sluttet i videregående – enten for tidlig eller fordi man var ferdig. Dersom man avbryter videregående, men raskt får seg jobb og klarer å bli i jobb, øker sjansen for fortsatt å være i jobb som 30-åring og at lønna øker jevnt og trutt. Men motsatt er det slik at om man ikke kommer i jobb, men forblir arbeidsledig og mottaker av offentlig støtte, er sjansen stor for at man fortsatt er utenfor som 30-åring og ikke har så mye å rutte med.

Hva betyr funnene? Forskerne peker på seks viktige konklusjoner:

  1. Det lønner seg å fullføre videregående. Av de som hadde fullført videregående ved 30 års alder, var rundt 90 prosent i jobb, mot 60-70 prosent av de som ikke hadde fullført. De som ikke hadde fullført, tjente også vesentlig dårligere enn gjennomsnittet av de som hadde fullført. F.eks. tjente de som ikke hadde fullført videregående i snitt rundt 138 000 mindre enn de med fag-/svennebrev og om lag 122 000 kroner mindre enn de med bachelorgrad.
  2. Hvert trinn teller. Om man ikke fullfører hele videregående, er det slik at jo lenger man har kommet, jo høyere andel var i jobb og jo mer tjente man: Det er bedre å ha fullført Vg1 enn bare å ha grunnskole, og det er bedre å ha fullført Vg2 enn Vg1.
  3. Ulønnsomt å ikke bruke studiekompetansen. Om man ikke benytter studiekompetansen til videre studier, er sjansene for å være i jobb lavere enn om man tar høyere utdanning. Også i kroner og øre er det ulønnsomt for de studiekompetente å ikke ta høyere utdanning: Med bare studiekompetanse tjener man 60 000 kroner mindre enn de med bachelorgrad.
  4. Færre i jobb og lavere lønn i kvinnedominerte yrker. Det var 10 prosentpoeng færre i jobb blant de som hadde oppnådd yrkeskompetanse i skole enn blant de som hadde oppnådd fag-/svennebrev etter å ha vært lærling. Forskjellen i gjennomsnittlig årsinntekt for disse gruppene var om lag 124 000 kroner i favør av de med fag-/svennebrev. Forskerne peker på at det er ingen gode grunner til disse forskjellene, ettersom begge veiene til yrkeskompetanse utdanner etterspurt arbeidskraft. En forklaring kan være at de fleste yrkesutdanningene i skole er innen helse- og oppvekstfag og kvalifiserer for kvinnedominerte yrker med stort innslag av midlertidige deltidsstillinger i offentlig sektor, mens fag-/svennebrevutdanningene er innen bygg-, tekniske- og elektrofag og oftere kvalifiserer for mannsdominerte yrker og faste, hele stillinger i privat sektor.
  5. Det lønner seg å klatre helt til topps. Størst andeler var i jobb når de hadde fullført et helt utdanningsløp. Dette gjelder både for de som valgte yrkesfagveien og oppnådde fag-/svennebrev eller fagskoleutdanning, og de som tok høyere utdanning og oppnådde en bachelor- eller mastergrad. Og de som har klatret helt til topps, enten innen yrkesfagveien (fagskole) eller innen høyere utdanningsveien (master-/doktorgrad), oppnår også de høyeste inntektene.
  6. Avbrutt videregående – fortsatt muligheter. Selv med avbrutt videregående opplæring er ikke alt håp ute. Også de som har avbrutt har muligheter i arbeidslivet, riktignok lavere enn de som har fullført og med lavere lønnsutsikter. Men kommer man seg raskt i jobb etter å ha avbrutt videregående og begynner å opparbeide seg arbeidslivserfaring, jo bedre er sjansene i arbeidslivet og jo bedre er lønnsutsiktene.

Studien er finansiert av Østfold, Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold og Telemark fylkeskommuner.

NIFU-rapport 2020:2

NIFU Arbeidsnotat 2020:3

For mer informasjon, kontakt:
Eifred Markussen, forsker 1, Grunnopplæring
eifred.markussen@nifu.no
(+47) 95 07 06 09