28 feb 2018

Akademiske karrierer i Europa

Har vi et godt akademisk karrieresystem i Norge? Får universiteter og høgskoler den kompetansen de trenger med dagens karrieresystem og stillingsstruktur? Hvordan bør de framtidige karriereveiene se ut?

Dette er problemstillinger som Underdal-utvalget, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet høsten 2017, arbeider med. Utvalget utreder karrieresystemet ved universiteter og høyskoler i Norge og skal vurdere om det er behov for endringer.

NIFU har på oppdrag for Kunnskapsdepartementet utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for utvalget der det norske karrieresystemet sammenliknes med karrieresystemene i seks andre europeiske land – Norge, Danmark, Sverige, Finland, Nederland, Østerrike og Storbritannia.

NIFUs rapport viser at akademiske karrieresystemer er ulike fra land til land. Noen funn:

I alle landene finnes ulike typer institusjoner (universiteter og andre institusjoner for høyere utdanning og forsking), som til en viss grad har ulike karrierestrukturer, men viktige unntak er UK der de fleste lærestedene er universiteter

I mange land er karrierestigene ulike mellom ulike typer av institusjoner, for eksempel i Finland har høgskolene en annen stillingsstruktur enn universitetene. I Norge er karrierestigene mer like på tvers av institusjoner, mens det i UK er et skille mellom rene undervisningsstillinger og rene forskningsstillinger innen en og samme type institusjon (universiteter)

Storbritannia og Norge er på mange måter de mest ulike landene i sammenlikningen. I Storbritannia er de aller fleste lærestedene universiteter som har full autonomi når det gjelder stillingsstrukturen. Det er derfor ulike titler og ulike opprykkskriterier fra universitetet til universitetet. Det skilles også mellom rene forskningstilsettingskontrakter og rene undervisningskontrakter.

I Norge er dosenttittelen en topp-stilling ved universiteter og høgskoler, i Østerrike er tittelen universitetsdosent mindre og mindre i bruk. I Nederland finnes stillingstittelen ved universitetene, men rangeres på førsteamanuensisnivå. I Danmark er dosent en topp-stilling ved høgskolene.

Praksisprofessor er ikke en utbredt stillingstittel i noen av landene. I Danmark finnes tittelen Ervervsprofessor, men den er lite brukt. I Sverige var det forsøk på å introdusere stilling som praksisprofessor men ordningen er nå avsluttet. I Finland er tittelen i bruk, men særlig konsentrert ved ett universitet. I Østerrike og Storbritannia finnes ikke denne tittelen.

Tenure-track kan forstås som en form for opprykksmodell i en akademisk karriere. Alle landene i denne sammenlikningen har varianter av tenure-track-modeller. I Norge er dette en forsøksordning i noen fagområder.

NIFU-rapport 2018:4

For mer informasjon, kontakt
Nicoline Frølich, forskningsleder, høyere utdanning
nicoline.frolich@nifu.no
(+47) 960 94 037