26 Mar 2020

Alderspoeng har stor innvirkning på hvem som kommer inn på attraktive studier

Ved opptak i ordinær kvote til høyere utdanning, der alle søkere vurderes, er det de med mange alderspoeng som kommer inn på de attraktive studiene. Samtidig er det en negativ sammenheng mellom alder og gjennomføring av studier.

Det fremkommer i en ny NIFU-rapport som tar for seg det norske opptaktssystemet til høyere utdanning, spesielt hvordan karakterer og tilleggspoeng virker inn på opptak.

I rapporten ser forskerne på fire studier: profesjonsstudiet i psykologi, profesjonsstudiet i medisin, rettsvitenskap (jus) og grunnskolelærer 1. til 7. Felles for disse studieprogrammene er at de enten har spesifikke inntakskrav eller at konkurransen om opptak til studiet er svært stor.

Analysene gir mulighet til å si noe om hvordan dagens regelverk for rangering av søkere til høyere utdanning fungerer, og potensielle effekter av å gjøre endringer i opptakssystemet. Studien gjør også sammenligninger med opptakssystemer i andre land for å vise fordeler og ulemper ved det norske systemet.

Rapportens hovedfunn er at alderspoeng har stor innvirkning på hvem som kommer inn på attraktive studier, og det er negativ sammenheng mellom alder og gjennomføring. Med andre ord gjennomfører eldre studenter i mindre grad enn yngre studenter. Studien viser også at forsøksordningen med kjønnspoeng ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi gir flere mannlige studenter, men at opptaket likevel fortsatt er kjønnsmessig skjevt.

Søkere opplever det norske opptakssystemet som rettferdig, noe som skyldes at det er et nokså gjennomsiktig og stabilt system. Endringer i regelverket annonseres i god tid, slik at elever kan tilpasse sine valg og innsats etter hva slags opptakskrav som vil gjelde når de er ferdig med videregående skole.

– Dersom dagens regelverk vurderes endret må det være fordi man opplever at søkere ikke tar de valgene man ønsker de skal ta, eller ikke har de valgmulighetene man ønsker de skal ha, enten for deres egen del, for studieprogrammets del, for profesjonens del eller for samfunnets del, forteller forsker Elisabeth Hovdhaugen.

– Det er allikevel viktig å være klar over at alle endringer får konsekvenser, både de som er tilsiktet ved endringen, men også kanskje utilsiktede konsekvenser. Endringer bør derfor være nøye gjennomtenkt før de implementeres.

NIFU-rapport 2020:4

For nærmere informasjon, kontakt
Elisabeth Hovdhaugen, forsker I, Studier av høyere utdanning
elisabeth.hovdhaugen@nifu.no
(+47) 402 34 502