1 nov 2018

Begrepet impact kan bidra til utvidet forståelse

Begrepet ‘impact’ handler om relasjonen mellom forskning og samfunn. Impact kan, mer enn andre begreper, gi en bedre forståelse for instituttenes formål og virksomhet ved å inkludere forskningens virkninger på flere samfunnsområder inkludert miljø, helse og kultur.

I engelskspråklige land brukes ‘impact’ primært i forbindelse med evalueringer av grunnforskning og av universiteter. Et nytt arbeidsnotat fra NIFU drøfter hva som menes med begrepet impact, og hvordan det passer for anvendt forskning og for forskningsinstituttene som har dette som en hovedaktivitet.

Arbeidet har vært finansiert av Forskningsinstituttenes fellesarena FFA.

På den positive siden argumenterer notatet for at ‘impact’ mer enn ‘innovasjon’ og lignende kan bidra til en utvidet forståelse for instituttenes formål og virksomhet ved å inkludere forskningens virkninger på flere samfunnsområder inkludert miljø, helse og kultur. Dette kan for eksempel gi bedre former for evaluering.

Men impact-begrepet kan også virke begrensende ved å målbære en lineær forståelse av forholdet mellom forskning og samfunnseffekt, noe som ikke har støtte i litteraturen.

Uansett formål er det ikke enkelt å evaluere ‘impact’, særlig ikke hvis man forsøker å kvantifisere effekter eller å knytte en bestemt samfunnseffekt til et bestemt forutgående forskningsprosjekt på et bestemt sted. Generelle problemer for alle målinger er attribusjon (hvor mye av effekten skyldes forskningen og hvor mye skyldes andre forhold), tidsperspektiv (impact kan ta svært lang tid), kvalitet på data og indikatorer, og perspektiv på impact-prosessen (samfunnssiden av relasjonen er i liten grad studert).

All forskning er avhengig av annen forskning og er i gjensidig avhengighet med samfunn og næringsliv. Samfunnsrelasjonen må forstås som en interaksjon, som et komplekst samspill over tid. Det kan være mer relevant å evaluere ‘impact’ på organisasjonsnivå enn på individnivå. Vi henter europeiske eksempler på at forskningsorganisasjoners ‘impact’ evalueres etter deres formål og samfunnsansvar.

Notatet gir råd til evalueringer av forskningsinstitutter spesielt og som utgangspunkt for diskusjon og refleksjon generelt:

  • Legg et bredt samfunnsperspektiv til grunn for forståelsen av impact – det handler ikke bare om instrumentelle og økonomiske effekter.
  • Se ikke bare etter positive eksempler på virkninger av forskning.
  • Vurder hvordan det er tilrettelagt for samspillet mellom forskning og samfunn.
  • Ta hensyn til formål og målsettinger for det som evalueres: Forskningen ved instituttene utføres i organisasjoner med bestemte samfunnsoppdrag som de kan evalueres i forhold til.
  • Følg god praksis ved utvikling og bruk av indikatorer. Det finnes ingen perfekte indikatorer for impact, og aspekter som robusthet, transparens og (skjulte) incentiver er viktige å diskutere.

Selv om impact-begrepet kan innebære noen utfordringer for anvendte miljøer, gir det også muligheter til å demonstrere hvordan fag- og institusjonsevalueringer kan gjøres på en klok måte.

NIFU Arbeidsnotat 2018:10

For mer informasjon, kontakt
Magnus Gulbrandsen, forsker 1, Studier av forskning og innovasjon
magnus.gulbrandsen@nifu.no
(+47) 22 59 51 00

Gunnar Sivertsen, forsker 1, Studier av forskning og innovasjon
gunnar.sivertsen@nifu.no
(+47) 960 94 039