20 apr 2020

Beskjedne ambisjoner om lærlinginntak i statlige virksomheter

Med unntak av Forsvaret og noen enkeltstående statlige virksomheter, planlegges det ikke for noen stor økning i lærlinginntak. Åtte av ti virksomheter vil videreføre inntaket på dagens nivå.

Staten har gjennom mange år hatt en politikk for økt lærlinginntak i egne virksomheter. Fra 2016 i form av et styringskrav om at alle statlige virksomheter med over 100 ansatte skal ha minst en lærling. Staten har fra før en langt lavere lærlingandel enn både private bedrifter og kommunene. Etter en viss økning i 2017 har veksten i antall læreplasser i staten flatet ut.

NIFU har gjennomført en undersøkelse av lærlingordningen i staten, basert hovedsakelig på en survey til alle personalledere i statlige virksomheter, i noen grad også på intervjuer med personalledere i ulike deler av staten, samt registerdata.

Rapporten viser at rundt 65 prosent av de statlige virksomhetene har i dag lærlinger, hvorav veldig mange har én lærling. Med unntak av Forsvaret og noen enkeltstående statlige virksomheter, planlegges det ikke for noen stor økning i lærlinginntaket. Åtte av ti vil videreføre dagens lærlinginntak.

Staten har ingen tradisjon for lærlinger og fagarbeidere, og baserer seg i stadig større grad på rekruttering av kandidater med utdanning fra høyskoler og universitet. I tillegg eksisterer det fortsatt noen etatsutdanninger, som ikke er kompatible med lærlingordningen.

I den utstrekning statlige virksomheter har lærlinger, er dette som hovedregel ikke forankret i behovet for fagarbeidere, noe det er i privat sektor. I stedet tar statlige virksomheter inn lærlinger for å gi ungdom et opplæringstilbud. Forsvaret, som alene vil øke lærlinginntaket sitt mer enn hele staten for øvrig, ansetter i større grad lærlingene som fagarbeidere i etterkant.

De aller fleste statlige virksomheter er fornøyd med sine lærlinger, og mener de gjør stor nytte for seg, samt bidrar positivt til arbeidsmiljøet. Til tross for at lærlingene ikke tas inn med tanke på fast ansettelse, får noen av dem videre engasjement etter avlagt fagbrev, men ofte tidsbegrenset.

Staten er, sammen med kommunene, den dominerende avtaker av lærlinger innenfor kontor- og administrasjonsfaget og IKT Servicefaget, og preger således disse i stor grad. Samtidig mangler staten en politikk for hva de vil med disse fagene. Registerdata viser at fagene i sin nåværende form i langt mindre enn andre fag gir jobb i etterkant, og i større grad har blitt utdanninger for videre utdanning.

Prosjektet har vært gjennomført på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

NIFU-rapport 2020:11

For mer informasjon, kontakt
Håkon Høst, forsker 1, Grunnopplæring
haakon.host@nifu.no
(+47) 997 09 945