16 jan 2013

Bidrar til mer samarbeid mellom næringsliv og akademia

NIFUs evaluering av nærings-ph.d.-ordningen viser at den fungerer godt. Deltakerne er fornøyd med ordningen, og intensjonene med den ser ut til å bli oppfylt. NIFU anbefaler imidlertid at Forskningsrådet fortsetter profileringsarbeidet, spesielt overfor universiteter og høgskoler der ordningen er relativt ukjent. Gjøres ordningen mer kjent blant lærestedene, vil dette kunne utløse flere søknader.

Med midler fra Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet iverksatte i 2008 Norges forskningsråd et femårig prøveprosjekt der det ble åpnet for at ansatte i bedrifter skulle gis anledning til å gjennomføre doktorgradsutdanning, såkalt nærings-ph.d.  Prosjektene skal bidra til økt forskningsinnsats og økt langsiktig kompetanseoppbygging i næringslivet, økt forskerrekruttering til næringslivet og en styrking av samspillet mellom næringslivet og akademia.

På oppdrag fra Norges forskningsråd har NIFU evaluert ordningen for å undersøke om intensjonene med den ser ut til å bli oppfylt, samt å identifisere potensielle endringsbehov ved ordningen.

– Etter vår vurdering er det behov for enda mer fokus på markedsføring av ordningen. Søkningen til ordningen har så langt vært begrenset, og alle prosjekter som oppfyller Forskningsrådets krav, får støtte. Vi tror imidlertid det er et langt større marked for ordningen. Med enda mer kjennskap til ordningen, bør seleksjonskriteriene skjerpes noe, slik at prosjektporteføljen i større grad består av prosjekter i bedrifter med en langsiktig strategi innenfor forskning og utvikling (FoU), og som ønsker å etablere langsiktig samarbeid med universitets- og høgskolesektoren, forteller Fredrik Piro, forsker ved NIFU.

Tilfredse kandidater
Nesten halvparten av bedriftene mener prosjektet aldri ville blitt realisert uten nåværende finansiering. 33 prosent mener forskningsprosjektet kunne blitt gjennomført i bedriften, men med et lavere ambisjonsnivå, som ikke ville resultert i en doktorgrad for kandidaten.

Ordningen treffer bredt. Både små og store bedrifter og bedrifter med lav og høy FoU deltar i ordningen, samtidig som både kandidater og bedrifter vurderer ordningen som nyttig når det gjelder å dekke bedriftens behov for ny kompetanse, å øke kunnskapsgrunnlaget i bedriften på ett eller flere felt, bidra til bedriftens langsiktige strategi og sørge for at bedriften blir mer konkurransedyktig og styrker innovasjonsevnen.

Forskningsrådet får gode skussmål fra alle deltakerne i prosjektene. Regelverket for ordningen oppfattes som både ukomplisert og ubyråkratisk. NIFUs vurdering er imidlertid at Forskningsrådet bør utvikle et mer håndfast regelverk med hensyn til hvem som skal motta støtte fra ordningen.

Nødvendig med mer realistisk tilnærming
I forbindelse med gjennomføringen av arbeidet, vil det ofte dukke opp andre behov som gjør at kandidaten kan bli oppfordret til eller pålagt å gjennomføre andre oppgaver i bedriftene. For de fleste kandidatene oppleves dette som en distraksjon, men ikke nødvendigvis et stort problem. Likefullt oppgir 13 prosent av kandidatene at det er vanskelig for dem å gjennomføre prosjektene fordi de blir pålagt å jobbe med andre ting i bedriften.

– Gitt den store andelen som opplever forstyrrelser i prosjektene sine, mener NIFU at bedriftene i større grad må ha en realistisk tilnærming i forkant av prosjektene til hva det faktisk innebærer for bedriften at en ansatt i flere år skal jobbe 100 eller 75 prosent av arbeidstiden med et doktorgradsprosjekt, og at andre oppgaver skal være bedre spesifisert i forkant, sier Piro.

Kan føre til flere doktorgrader
For bedriftene er det essensielle ved deltakelse i prosjektene å bli mer konkurransedyktige, innovative og å utvikle et konkret produkt eller tjeneste. Det er særlig de mindre bedriftene som er motivert av muligheten til å realisere en gevinst på kort sikt. De større bedriftene har i større grad tradisjoner for FoU-samarbeid og er opptatt av langsiktig kompetansebygging.

Virkemiddelet kan på sikt føre til at flere personer i bedrifter kan tenke seg å ta en doktorgrad. Ordningen fungerer også som et positivt virkemiddel med hensyn til å knytte til seg kandidater innenfor teknologifagene, der det på nasjonalt nivå er et rekrutteringsproblem til ph.d.-utdanning etter endt mastergrad for denne gruppen.

– En utfordring i evalueringen er imidlertid at ordningen er så ny at svært få doktorgradsprosjekter er ferdigstilte. Det er derfor vanskelig å påvise resultater og effekter av ordningen, opplyser Piro.

Nærings-ph.d-ordningen er en treårig finansiering av forskerutdanning for kandidater som er ansatt i næringslivet men som er opptatt på et regulært ph.d.-program ved gradsgivende institusjoner.  Det unike er at kandidatene er fulltidsansatt i en bedrift mens de gjennomfører doktorgradsutdanningen.

NIFU-rapport 2/2013

 

For mer informasjon, kontakt
Fredrik Piro, forsker 2, studier av forskning og innovasjon
fredrik.piro@nifu.no
22 59 51 57