19 nov 2012

De fleste mastergradskandidater raskt i arbeid

Men kandidater med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn har generelt et høyere ledighetsnivå enn kandidater uten innvandringsbakgrunn. Forskjellen er tydelig blant mastere i naturvitenskap og teknologi.

Arbeidsledigheten blant nyutdannede et halvt år etter eksamen var på nær seks prosent, som er om lag det samme som i 2009, viser nye hovedresultater fra Kandidatundersøkelsen 2011.

Rapporten viser også at det er en økt mistilpasning blant jurister og arbeidsledighet blant nyutdannede realister, samt stor variasjon mellom faggruppene i hvor tilfredse de er med utdanningen sin.

Økt andel jurister med irrelevant arbeid
Blant nyutdannede jurister er andelen som var arbeidsledige, nær åtte prosent. Juristene hadde i tillegg en økt andel som hadde irrelevant arbeid på grunn av vansker med å få relevant arbeid, og totalt har problemene på arbeidsmarkedet økt de senere årene for denne utdanningsgruppen.

Det heter fra næringslivshold at det er stor mangel på realister og teknologer. Blant nyutdannede mastere i naturvitenskapelige og tekniske fag var det likevel en ledighet på rundt sju prosent.

Skepsis i næringslivet?
– Dette kan bety at det er en viss skepsis i næringslivet mot å ansette nyutdannede. Mer påfallende er det kanskje at mastere med innvandringsbakgrunn innenfor dette fagfeltet har større problemer med å skaffe seg jobb enn personer uten innvandringsbakgrunn. Dette har vi også sett i tidligere studier, forteller forsker ved NIFU Liv Anne Støren.

Hun mener mye tyder på at det finnes ubrukte talenter som arbeidsgivere ikke har vært tilstrekkelig aktive til å fange opp.

Kan ikke forklares med karakterer
Nyutdannede med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn har generelt et høyere ledighetsnivå enn kandidater uten innvandringsbakgrunn. Denne forskjellen er markert blant mastere i naturvitenskap og teknologi. Innenfor dette fagfeltet har både nyutdannede med vestlig og ikke-vestlig bakgrunn større andel arbeidsledige enn nyutdannede uten innvandringsbakgrunn. Forskjellene synes ikke å kunne forklares med forskjeller i karakterer. Alle de undersøkte er utdannet i Norge og har norsk adresse på undersøkelsestidspunktet.

Undersøkelsen tar også opp tilfredshet med utdanningen og lærestedet, herunder hvorvidt kandidatene var tilfredse med utdanningens relevans for arbeidslivet. Også her er det stor variasjon. Minst fornøyd med arbeidslivsrelevansen er mastere i humanistiske fag og samfunnsfag, samt bachelorer i ingeniørfag. Juristene er imidlertid svært fornøyd både med utdanningen som helhet og med arbeidslivsrelevansen. Når det gjelder spørsmål om tilbakemelding og veiledning under studiet, er imidlertid juristene minst fornøyd.

Undersøkelsen omfatter kandidater som fullførte studiene våren 2011, og er gjennomført om lag et halvt år etter at de fullførte utdanningen. Den inneholder informasjon om de fleste grupper av kandidater med høyere grad (mastergrad). I tillegg er to grupper med treårig bachelorutdanning inkludert: ingeniører og bachelorer med økonomisk-administrativ utdanning.

NIFU-rapport 39/2012

For mer informasjon, kontakt
Liv Anne Støren, forsker 1, studier av høyere utdanning
liv.a.storen@nifu.no
Tlf. 22 59 51 28