18 aug 2021

Debattinnlegg Aftenposten: Rettferdig opptak til høyere utdanning

Nok en gang er det diskusjon om hvorvidt årets opptak til høyere utdanning er rettferdig for avgangselever rammet av koronapandemien. De potensielt negative effektene på opptakssystemet vil vedvare i flere år, skriver Elisabeth Hovdhaugen ved NIFU.

 

Også i år er opptaket preget av koronasituasjonen som utfordrer oppfatningen av rettferdighet. Problemet gjelder for de som konkurrerer i kvoten for førstegangsvitnemålet. I denne kvoten konkurrerer de under 22 år kun basert på sitt karaktersnitt fra videregående skole, med eventuelle tilleggspoeng for realfag/språkfag. Denne kvoten har halvparten av plassene på et studieprogram, mens den andre halvparten fordeles til ordinær kvote.

Kvoten for førstegangsvitnemålet omfatter til enhver tid tre kull: I år er det de som var født i 2000, 2001 og 2002 som konkurrerte i den kvoten. Blant disse har 2000-kullet hatt skriftlige og muntlige eksamener som føres på vitnemålet, mens de to andre kullene har ikke gjennomført eksamener pga. koronapandemien.

Eksamenskarakterer bidrar oftest til at snittet på vitnemålet går ned, særlig for elever med gode karakter som 5 eller 6. For disse elevene er det faktisk så mange som 4 av 5 som går ned i karakter på eksamen sammenlignet med standpunktet, mens det kun er 1 av 5 som blir stående eller går opp. Dermed kan det oppfattes som en ulempe å ha eksamenskarakterer på vitnemålet. Med andre ord kan vi diskutere om de tre kullene i dag faktisk konkurrerer på like vilkår.

Denne urettferdigheten kunne ha vært løst ved å fjerne eksamenskarakterene for det kullet som har dem. Det er nemlig verdt å merke seg at dette problemet ikke forsvinner med det første. Også neste år og året etter vil det være noen kull med eksamenskarakterer og noen uten. Først i 2024 vil vi igjen ha tre kull der alle konkurrerer på like vilkår, da alle har eksamenskarakterer på vitnemålet.

I internasjonale sammenhenger fremkommer det oftest at det norske opptakssystemet oppfattes som rettferdig sammenlignet med systemer i andre land. Men hvis vi ikke gjør tiltak nå for å beholde rettferdigheten kan vi rokke ved denne oppfatningen. Den passive holdningen til problemstillingen som ministeren og departementet viser, kan på sikt skade opptakssystemet.

Innleggene på Aftenposten.no:

Debattinnlegg av forsker Elisabeth Hovdhaugen, 25. juli 2021:
«Ønsker regjeringen å undergrave eksamensordningen?»

Svar fra forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, 9. august 2021:
«Opptakssystemet skal være så rettferdig som mulig»

Svar fra forsker Elisabeth Hovdhaugen, 13. august 2021 (fjerde innlegg fra toppen i «Kort sagt»):
«Snakker vi om det samme, Asheim?»

For mer informasjon, kontakt:
Elisabeth Hovdhaugen, forsker 1, Høyere utdanning
elisabeth.hovdhaugen@nifu.no
(+47) 402 34 502