1 Mar 2021

Debattinnlegg: Opptakssystemet må oppleves som rettferdig

Eksamenskarakterene fra vitnemålet for kullene som gikk ut i fjor og i 2019 kan fjernes. Det gir mer rettferdig opptak under pandemien, skriver NIFU-forsker Elisabeth Hovdhaugen i DN.

Til forskjell fra i fjor, da det stort sett var forskere som påpekte at avlyst eksamen kan påvirke opptakspoengene til høyere utdannelse, er denne gang kullet som gikk ut av videregående våren 2019, det foreløpig siste kullet som hadde hatt både skriftlige og muntlige eksamener, aktive i debatten.

Det er ikke så rart, de har kanskje allerede opplevd å bli utkonkurrert av fjorårets kull i kampen om attraktive studieplasser på studier med høy konkurranse, slik som medisin, jus eller profesjonsstudiet i psykologi. Det er særlig for disse studiene som opptak basert på førstegangsvitnemålet er viktig, og avgangskullet fra videregående 2019 ønsker dermed like muligheter til å konkurrere som de to kullene som kom etter dem. I førstegangsvitnemålskvoten kan kun de som er under 22 år søke, basert på karakterene de gikk ut av videregående med (dvs. uten forbedrede karakterer eller tilleggspoeng for alder). Halvparten av plassene på et studium i høyere utdannelse fordeles gjennom denne kvoten.

Generelt blir det norske opptakssystemet til høyere utdannelse oppfattet som rettferdig, både av elever, studenter og høyere utdannelsesinstitusjoner. Det viste den norske delen av en sammenlignende EU-studie gjennomført for et par år siden. Det er tre hovedgrunner til dette: 1) at opptakssystemet vi har er basert på karakterer og dermed meritokratisk, 2) at søkerne bli behandlet likt og 3) at systemet er forutsigbart. Opplevelsen av rettferdighet i opptakssystemet er viktig for tillit til systemet som helhet, og for at elever i ulike kull skal føle at de konkurrerer om studieplasser og muligheter i høyere utdannelse på like vilkår.

Les resten av debattinnlegget på dn.no.