5 feb 2014

En femtedel av offentlige FoU-bevilgninger til næringsrettet FoU

Næringslivet utfører nesten halvparten av all forskning og utvikling (FoU) i Norge. Det meste finansieres av bedriftene selv. Samtidig er det bred enighet om at staten bør bidra til å utløse mer FoU i næringslivet. Men hva er egentlig næringsrettet FoU? Hvordan har utviklingen vært på dette feltet? Og hvor næringsrettet er norske FoU-bevilgninger sammenliknet med andre land?

En studie NIFU har gjort på oppdrag av Norsk Industri ser nærmere på disse spørsmålene. Selv om næringsrettet FoU er et begrep som er uklart definert, avtegner noen hovedmønstre seg.

Det er et relativt stort samsvar mellom ulike mål på hvor stor andel av offentlige forskningsmidler som går til næringsrettet FoU. Med tre ulike tilnærminger kommer NIFUs forskere fram til at rundt en femtedel av offentlige FoU-bevilgninger går til næringsrettet FoU. I tillegg kommer støtten gjennom skatteinsentiver, den såkalte Skattefunn-ordningen.

– Internasjonale sammenlikninger viser imidlertid at dette nivået ikke er spesielt høyt sammenliknet med andre land. Jevnt over ligger Norge omtrent midt på treet eller noe under snittet, forteller forskningsleder ved NIFU Espen Solberg.

Lavere vekst i bevilgninger til næringsrettet forskning

Utviklingen over tid viser at bevilgningene til næringsrettet forskning i Norge har hatt en lavere vekst enn øvrige offentlige FoU-bevilgninger den siste tiårsperioden. Innføringen av Skattefunn-ordningen kompenserte for dette i starten av perioden, men sett under ett har samlet offentlig støtte til næringsrettet FoU økt noe mindre enn øvrig offentlig FoU-innsats.

I statsbudsjettet for 2014 ser det imidlertid ut til at næringsrettet FoU får en høyere vekst enn øvrige FoU-bevilgninger.

Dekkes av flere midler

Norge fremstår med en ganske lik fordeling mellom skatteinsentiver og direkte støtte til FoU i næringslivet. Samtidig tyder norske undersøkelser på at direkte støtte i større grad fremmer forskningstunge prosjekter og større bedrifter, mens skatteinsentiver i større grad fremmer mangfold og bredere former for innovasjon i regi av små og mellomstore bedrifter.

– Et sentralt poeng er likevel at næringslivets forskningsbehov også dekkes av midler som ikke kategoriseres som næringsrettet FoU, sier Solberg.

Det gjelder blant annet midler til grunnleggende, langsiktig forskning og investeringer i utstyr og infrastruktur. Slike offentlige FoU-investeringer kan også vise seg å ha stor relevans for næringslivet, selv om det ikke var hovedintensjonen i utgangspunktet

En lengre artikkel er forfattet og publisert i Norsk industri sin årlige Konjunkturrapport lagt frem 4. februar 2014.

For nærmere informasjon, kontakt

Espen Solberg, forskningsleder, Studier av forskning og innovasjon
espen.solberg@nifu.no
Tlf. 22 59 51 22