1 okt 2021

En pionerinnsats for kompetansebygging og helsenytte

Fysiofondets program for fysioterapi i primærhelsetjenesten – FYSIOPRIM har knyttet sammen forskning i fysioterapi og klinisk praksis.

NIFU har evaluert satsingen som har pågått fra 2010 til 2020 og konkludert med at arbeidet har kommet et godt stykke på vei, men anbefaler Fondet en ny runde med prioritert satsing som bidrag til videre utvikling av kompetanse for enda bedre klinisk praksis og helhetlig pasientforløp.

Gjennom FYSIOPRIM har Fysiofondet adressert sentrale spørsmål for fysioterapifaget, og hvordan fysioterapeuter kan arbeide målrettet med behandlinger for bedre helse og god livskvalitet for brukere i alle aldre og livssituasjoner. FYSIORPRIM har innfridd målet med å legge grunnlag for solid forskning og gjensidig utnytte kunnskap og kompetanse om muskel- og skjelettlidelser fra klinisk praksis og forskning.

Med en støtte på 59 millioner (løpende) kroner har FYSIOPRIM har vært Fysiofondets største satsing på forskning og kunnskapsutvikling for fysioterapi siden starten i 1976. Programmet har vært delt i to faser. NIFUs evaluering legger vekt på andre fase, 2015–2020, med prosjekter for utprøving av elektroniske verktøy og databaser og to modeller for samhandling mellom klinikere, forskere og kommuner i primærhelsetjenesten.

FYSIOPRIM har lykkes et stykke på vei med utviklingen av anvendelige elektroniske verktøy og databaser for å registrere pasientdata til nytte både i klinikk og forskning. Verktøy og datainnsamlingen har blitt oppfattet som kompliserte. Likevel har innsamlingen gitt verdifulle data, og databaser har ledet til forskningsprosjekter blant om maskinlæring, behandlingsforløp og samhandlingsmønstre.

Trondheimsmodellen og hospitantmodellen har vært to måter å utprøve partssamarbeid på. Hovedforskjellen mellom dem er hvor tungt kommunen deltar i planlegging, drift og medfinansiering. I hospitantmodellen danner de enkelte hospitantene kontaktpunkter mellom klinikere, forskningsmiljøer og eventuelt kommunene. Trondheimsmodellen har en organisatorisk styrke i sin forankring i kommunens fysioterapitjeneste, og/eller avdeling med ansvar for helse og omsorg. Derigjennom finnes det bedre muligheter for systematisk å styrke fysioterapeutisk innsats i primærhelsetjenesten, for tverrfaglig helsearbeid og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Det er utfordrende å forankre en tidsbegrenset kompetansebygging i kommuner, de har ofte liten forskningstradisjon og andre organisatoriske krav til kontinuitet og drift enn forskning. Likevel har både Trondheim og Stavanger med utgangspunkt i hver sin modell målrettet sin innsats for samhandling. Partssamarbeid for tverrfaglig prematurforløp i Trondheim, knutepunktmodellen og arteroseprosjektet i Stavanger – START er blant eksemplene på pionerinnsats og vellykket samvirke med ringvirkninger utover FYSIOPRIM.

NIFU-rapport 2021:13

For mer informasjon, kontakt,
Vera Schwach, forsker 1,
Studier av forskning og innovasjon
vera.schwach@nifu.no
(+47) 908 09 805