13 Mar 2020

Færre bachelorstudenter ved UiS fullfører på normert tid

Men for masterstudentene er det en svak økning i andelen som fullfører graden på normert tid.

Strategisk planlegging har blitt viktigere som styringsverktøy for universiteter og høgskoler, både i Norge og internasjonalt.

En ny NIFU-rapport tar for seg bruken og utviklingen av strategier ved Universitetet i Stavanger (UiS) over en tiårsperiode (2009 til 2019). Formålet er å levere et kunnskapsgrunnlag som kan bidra inn i UiS’ arbeid med å videreføre strategiske satsinger, utvikle nye strategier og fremme læring i organisasjonen. UiS er oppdragsgiver.

På de fleste indikatorer forskerne har undersøkt, befinner UiS seg «midt på treet» i det norske universitets- og høgskolelandskapet. UiS når ikke helt opp til de eldste universitetene, men befinner seg ofte et hakk eller to over de nyeste universitetene.

Hovedfunn fra rapporten:

  • UiS har noen utfordringer med gjennomføringsgraden for bachelorstudentene, noe som kan være problematisk i og med at den største delen av studentmassen befinner seg på dette nivået. På den annen side fullfører mastergradskandidatene på normert tid, og de finner seg også relevant arbeid – noe som er en indikasjon på utdanningenes samfunnsrelevans.
  • Innovasjonsaktiviteten ved UiS ser ut til å være i samsvar med UiS’ egen profil som et innovativt universitet, mens universitetet sannsynligvis har mer å gå på hva gjelder den internasjonale aktiviteten, selv om man her kan ane en positiv utvikling.
  • Selve koordineringen og samordningen av strategiprosessene og måten strategidokumentene blir tatt i bruk på i organisasjonen, har jevnt over blitt opplevd som positiv, involverende og transparent for flertallet av informantene. Derimot fremstår det som uklart for mange på fakultetsnivå hvordan de sentralt formulerte satsingene skal «omsettes» i organisasjonen.
  • Den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten ved UiS er relativt lav, også sammenlignet med de andre universitetene.
  • I dag har den sentrale strategien en noe motsetningsfylt funksjon på fakultetsnivå. På den ene siden oppleves den sentrale strategien tidvis som noe hemmende, når fakultetsstrategiene skal tilpasses tverrgående satsinger. Flere opplever at enkeltsatsinger, som for eksempel digitalisering, ikke alltid finner en naturlig plass i de fakultetsvise strategiene. På den andre siden blir den sentrale strategien dermed også til en viss grad nedprioritert til fordel for fakultetenes egne strategier, der de kan spisse sin faglighet og til dels også utarbeide egne måltall.

NIFU-rapport 2020:8

For mer informasjon, kontakt:
Lars Lyby, forsker 2, Høyere utdanning
lars.lyby@nifu.no
(47) 48 06 26 41