7 apr 2022

Fagfornyelsen yrkesfag: Partene fornøyd med ny tilbudsstruktur

Fagfornyelsen yrkesfag er en egen del av den større prosessen fagfornyelsen som skal innføre nye læreplaner i hele grunnopplæringen. Nå er første delrapport publisert.

NIFU, OsloMet og Fafo gjennomfører en forskningsbasert evaluering av fagfornyelsen yrkesfag, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Fagfornyelsen yrkesfag inkluderer innføring av nye læreplaner, men er også en strukturreform der man har endret utdanningsprogrammene på videregående skole, inkludert innføringen av nye program og fag.

Evalueringen undersøker implementering og resultat av ny tilbudsstruktur og nye læreplaner. Første delrapport omhandler bakgrunnen og prosessen bak læreplan- og strukturendringene i fagfornyelsen yrkesfag. I tillegg gir den innblikk i læreres og elevers erfaringer med fagfornyelsen på vg1.

De store vg2-programområdene som kom med Kunnskapsløftet, har blitt kritisert for å være for vide. Nå har man strammet inn mange av disse for å øke yrkesrelevansen. Flere små vg2-tilbud er likevel sårbart for variasjoner i søkertall. Man risikerer at mange programområder blir så små at de vil bli tilbudt på få skoler.

Hovedbildet er at partene er fornøyde med den nye tilbudsstrukturen, men at endringene må karakteriseres som forholdsvis beskjedne.

Læreplanprosessen ser ut til å ha vært preget av få konflikter om innhold, mens det primært er prosedyrer for samarbeid og innflytelse for arbeidslivspartene som har skapt spenninger – spesielt i vg3-læreplanene. Dette er en spenning som har ligget i yrkesopplæringssystemet siden Reform 94.

Under arbeidet med fagfornyelsen ble det oppnådd enighet om at faglige råd skulle ha siste ord på faglig innhold i vg3-planene, mens Utdanningsdirektoratet fortsatt skal bestemme malen planene skal skrives etter, for å sikre at disse ikke bryter med det øvrige læreplanverket for grunnopplæringen.

Staten har etter Reform 94 formelt og reelt styrket sin innflytelse over fag- og yrkesopplæringen, ikke minst gjennom etableringen av Utdanningsdirektoratet. Gjennom prosessen med fagfornyelsen har imidlertid partene i arbeidslivet fått tilbake sin avgjørende innflytelse over læreplanene for opplæring i bedrift. Forskerne mener å se at arbeidet med læreplanen har bidratt til å bedre samarbeidet mellom partene og staten.

Pandemien har hindret lærerne i å prøve ut læreplanen slik det er tenkt. For elevene var konsekvensene av pandemien større enn de endringene som fagfornyelsen eventuelt har medført. Mulighetene for bedriftspraksis på vg1 kan være viktig både for å faglig utvikling og for å bli motivert for å gå inn i et lærefag.

NIFU-rapport 2022:8

NIFU Innsikt 2022:3

For mer informasjon, kontakt:
Asgeir Skålholt, forsker 3, studier av grunnopplæring
asgeir.skalholt@nifu.no
(+47) 971 58 915