16 feb 2021

Fleksibel opplæring har betydning for læring

Ved å tilby flere valgmuligheter for læring kan fleksibilitet i opplæringen gi gevinster for ulike grupper voksne studenter. Positive utfall er imidlertid relatert til selvregulert læring.

Økt omstillingstakt i arbeidslivet og samfunn skaper et behov for livslang læring. Regjeringens nasjonale kompetansepolitiske strategi er rettet mot hele den voksne befolkningen.

På oppdrag fra Kompetanse Norge har NIFU skrevet en rapport som skal gi en systematisk oppsummering av nyere forskning om fleksibel opplæring for voksne i alle deler av utdanningssektoren.

Kunnskapsoppsummeringen berører følgende to problemstillinger:

  1. Hva kan gi fleksibilitet i opplæringen?
  2. Hva kan fleksibilitet i opplæringen resultere i eller bidra til?

Funnene viser at det er behov for mer forskning på balansen mellom fleksibilitet i opplæringen og veiledning og støtte for å fremme gjennomføring av opplæringsopplegget.

Noen sentrale funn:

  • Det foreligger ingen entydig definisjon av «fleksibel opplæring» i litteraturen. Begrepet fleksibel opplæring benyttes gjerne synonymt med beslektede begrep, slik som åpen læring, fjernundervisning, omvendt undervisning, blandet læring og e-læring.
  • Kunnskapsoppsummeringen har identifisert forholdsvis mange studier knyttet til tid, sted, progresjon og samhandling. Færre studier har sett på vurdering og formalisering.
  • Kunnskapsoppsummeringen viser at begrepet «fleksibilitet» kan gjelde én eller flere ulike dimensjoner, og i ulike kombinasjoner, læringskontekster og studentgrupper. Dette gjør det vanskelig å bidra til videreutviklingen av en entydig definisjon.
  • På tvers av studiene vises det at fleksibel opplæring har betydning for læring, men forutsetter selvregulering. Samtidig er det avgjørende med en fleksibel tilpasning til den enkelte lærende, avhengig av evner og behov.

NIFU-rapport 2020:29

For mer informasjon, kontakt:
Sabine Wollscheid, forsker 2, Grunnopplæring
sabine.wollscheid@nifu.no
(+47) 912 43 773