7 Mar 2019

Fra lovbrudd til soning, hvor forskningsbasert er straffesakskjeden?

Forskere i Norge leverer 36 forskningsbidrag hvert år, tar vi med hele Norden blir det 56 publiserte bidrag. Fra 2006 til 2018 steg det årlige antallet litt.

Et godt og effektivt rettsvesen og justissektor skal være tuftet på oppdatert kunnskap og innsikt i beste praksis. Forskningsbasert kunnskap om straffbare saker og straffeprosesser utgjør en viktig del av denne kunnskapsbasen. Derfor besluttet Norges forskningsråd å innhente informasjon om forskning av relevans for straffesakskjeden. NIFU har kartlagt omfang av forskningspublikasjoner og temaer i dem. Vi fant 713 aktuelle bidrag for perioden.

Temabredden var stor, men saksforhold i straffesakskjeden dominerte med å være hovedtema i 47 prosent av arbeidene, mens 29 prosent av hadde hovedfokus på straffeloven og temaer knyttet til straffeprosess. Andre rettslige forhold og lover var hovedtema i 17 prosent av bidragene.

Aktører, de som arbeider innenfor politi, rettsvesen eller fengsel, er innsatt eller på annen måte berørt av straffesakskjeden, var hovedtema i 6 prosent av arbeidene. Fengsling og fengsel var sjelden løftet fram. Det samme gjaldt for barn og ungdom og straff, og for gjerningsperson, vitne og -forklaringer og fornærmede. Pårørende var ikke nevnt i noe forskningsbidrag. Derimot inntok psykiatri sammen med straffetilregnelighet og rusproblemer en viss plass og var hovedtema eller sidetema i 10 prosent av bidragene.

Internasjonalisering – kunnskap om grenseoverskridende kriminalitet og internasjonalt samarbeid for å realisere en effektiv straffekjede, var viet begrenset oppmerksomhet. Dette temaet var forekom i under fem prosent av forskningspublikasjonene.

Norsk er fagspråket i justissektoren, og NIFU kartla språkvalg blant forskere med norsk adresse. Vi fant at norsk og andre skandinaviske språk brukes i to tredjedeler av publikasjonene og engelsk i en tredjedel. På norsk rådet bokmål, kun 2 av 233 publikasjoner var skrevet på nynorsk mellom 2006 og 2018.

NIFU har ikke drøftet om innsatsen på straffesakskjeden er riktig dimensjonert eller prioritert, i forhold til samlet forskningsinnsats på relevante fagfelter, justissektoren eller nasjonale kunnskapsbehov.

Kartleggingen bygger på nasjonale og internasjonale databaser for vitenskapelig publisering. Den bruker metoden forenklet kunnskapsoppsummering (rapid review) som er en variant av systematiske kunnskapsoversikter. Metoden er til nå best kjent fra medisin og utdanningsfeltet. I Forskning på straffesakskjeden 2006–2018 utprøvde NIFU fremgangsmåten på forskningsresultater i samfunnsvitenskapene.

NIFU Arbeidsnotat 2019:2.

For mer informasjon, kontakt
Vera Schwach, forsker 1, Studier av forskning og innovasjon
vera.schwach@nifu.no
(+47) 908 09 805