26 sep 2019

Fremdeles 6 av 10 bedrifter med udekket kompetansebehov

61 prosent av NHOs medlemsbedrifter har i noen eller stor grad et udekket kompetansebehov, hvorav 10 prosent har i stor grad. Andel bedrifter med udekket kompetansebehov har holdt seg stabil på rundt 6 av 10 i hele barometerperioden. Dette viser kompetansebarometeret 2019.

NHOs kompetansebarometer er en årlig undersøkelse som kartlegger NHOs medlemsbedrifters kompetansebehov. Undersøkelsen er gjennomført for sjette gang siden 2014. I tillegg til de faste spørsmålene har årets barometer spørsmål om behovet for doktorgrad, samarbeid mellom næringslivet og akademia, samt lærebedrifters holdninger til lærlinger.

I alt oppgir 61 prosent av NHOs medlemsbedrifter at de i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov, hvorav 10 prosent oppgir i stor grad. Andel bedrifter som har et udekket kompetansebehov har holdt seg stabilt på rundt 6 av 10 bedrifter i hele barometerperioden siden 2014.

Noen hovedfunn fra barometeret 2019:

  • Størst udekket kompetansebehov har bedriftene i NHO Nordland, NHO Arktis og NHO Viken Oslo, mens minst problemer med å dekke sine kompetansebehov har bedriftene i NHO Innlandet og NHO Vestfold og Telemark.
  • Landsforeningene med det største udekkede kompetansebehovet er Mediebedriftenes landsforening, Sjømat Norge, Norsk industri og Abelia, hvor rundt 7 av 10 bedrifter oppgir å ha et udekket kompetansebehov.
  • Bedriftenes foretrukne metoder for å dekke sitt kompetansegap er å heve kompetansen til dagens ansatte, samt å ansette nye personer fra det norske arbeidsmarkedet, og oppgis av henholdsvis 85 og 75 prosent av bedriftene. En fjerdedel vil ansette nye personer fra utlandet. Hovedårsaken til dette er vanskeligheter med å finne kvalifisert arbeidskraft i Norge.
  • Håndverksfag er også i år det mest populære fagområdet og er ønsket av ca. halvparten av bedriftene, mens noen færre (ca. 45 prosent) etterspør ingeniører og tekniske fag, og rundt en tredjedel har behov for ulike samfunnsfag.
  • Bedriftsstørrelse har stor betydning for hvilket utdanningsnivå bedriftene ønsker å rekruttere sine ansatte fra, og andelen bedrifter som har behov for et bestemt utdanningsnivå, øker i takt med bedriftsstørrelsen. Dette gjelder særlig for universitetsgradene doktor-, master- og bachelorgrad, men til en viss grad også for fagskoleutdannede. Nesten 80 prosent av de aller største bedriftene (med flere enn 250 ansatte) har behov for både master-, bachelor- og fagskoleutdannede, og hele 20 prosent av dem har også behov for doktorgradskompetanse. Uavhengig av bedriftsstørrelse er det størst andel (rundt 60 prosent) som oppgir å ha behov for kompetanse på videregående nivå (yrkesfaglige programmer).
  • Om lag en fjerdedel av alle NHO-bedriftene oppgir at de har hatt samarbeid med et universitet eller høgskole i løpet av de siste fem årene. Det gir en grov indikasjon på at samarbeid mellom akademia og næringsliv er noe mer utbredt enn det man ofte får inntrykk av. Mest samarbeid har bedriftene ved Abelia, Energi Norge, NHO Sjøfart og Norsk olje og gass, hvor om lag halvparten oppgir dette. De tre vanligste formene for samarbeid var at bedriftene deltok i faglige konferanser, samarbeidet med studenter om bachelor- eller mastergradsoppgave og at studenter var utplassert på bedrifter.
  • Halvparten av NHO-bedriftene har oppgitt å være lærebedrifter, men andelen innenfor landsforeningene som er lærebedrifter, varierer mye. Størst andel lærebedrifter er det å finne i Nelfo, NBF, BNL, NHO Sjøfart, hvor mellom 70 og over 80 prosent oppgir dette.
  • Ved ansettelse av lærlinger oppgir bedriftene følgende prioriteringer: tidligere erfaringer fra utplassering, at søkeren har gode karakterer, gode norskkunnskaper, lavt fravær og til sist søkerens praktiske egenskaper. Samtidig oppgir drøyt 40 prosent av bedriftene at de har latt være å ta inn lærlinger til tross for behov. Årsakene de oppgir har vært at tidligere lærlinger har hatt høyt fravær, dårlig praktiske ferdigheter og dårlige sosiale ferdigheter.
  • Om lag en fjerdedel av lærebedriftene melder imidlertid at de ikke fikk tak i de lærlingene de hadde behov for. Dette gjelder flere av landsforeningene, men andelen er størst blant medlemsbedriftene til NHO Reiseliv, NHO Mat og drikke og NHO Transport.
  • Ved dimensjonering av videregående opplæring oppgir bedriftenes at deres behov for arbeidskraft og kompetanse bør vektlegges før elevenes førstevalg og skolestruktur. Imidlertid tror bedriftene at fylkene vektlegger skolestruktur og elevenes førstevalg foran bedriftenes behov.

NIFU-rapport 2019:16

For mer informasjon, kontakt:
Kristoffer Rørstad, seniorrådgiver, Studier av statistikk og indikatorer
kristoffer.rorstad@nifu.no
(+47) 92 81 97 22