4 sep 2020

Fremdeles uventet høy arbeidsledighet blant IKT-nyutdannede

Det er stor etterspørsel etter IKT-mastere. Likevel er det ikke lavere ledighet blant nyutdannede IKT-master enn andre mastere. - Det tyder på at nyutdannede IKT-kandidater har visse startvansker på arbeidsmarkedet, sier NIFU-forsker Michael Spjelkavik Mark.

IKT-kompetanse er etterspurt i det norske arbeidsmarkedet. En uventet høy arbeidsledighet blant IKT-nyutdannede tyder på vansker med å få innpass på arbeidsmarkedet. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har NIFU utarbeidet en samlet analyse av arbeidsmarkedssituasjonen for personer med høyere utdanning innenfor IKT.

Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge nettopp om det fortsatt er mistilpasning i arbeidsmarkedet for IKT-kandidater, og identifisere mulige forklaringer på en slik situasjon.

Én mulig forklaring på ledigheten er at IKT-mastere har mer is i magen og foretrekker å vente på et relevant jobbtilbud eller sysle med egne prosjekter, framfor å ta en irrelevant jobb. En annen forklaring dreier seg om mismatch mellom hvor de nyutdannede bor og søker jobb, og hvor det er jobber å få.

Undersøkelsen finner videre at:

  • For nyutdannede mastere i IKT-fag er det en klar tendens til at arbeidsledigheten er langt lavere for dem som bor i Oslo et halvt år etter eksamen, enn for dem som bor andre steder i landet. En slik forskjell finner ikke forskerne for andre fag.
  • Arbeidsledigheten for mastere i IKT-fag faller til nærmere null, to til tre år etter endt utdanning. Samtidig er arbeidsmobiliteten markant større for mastere i IKT-fag enn for andre mastere. Flyttemønsteret går fra andre fylker til Oslo og Akershus, som er arbeidsmarkedsregionen med størst kapasitet til å sysselsette IKT-mastere.
  • Analysene peker i retning av at det har en viss betydning hvorvidt den IKT-utdanningen en har tatt, er på bachelor- eller masternivå, med best resultater for masterne.
  • Samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningsmiljøene er utbredt, men mindre formelt når det gjelder IKT-utdannede enn andre fagfelt. Det gjelder enten en ser på svar fra nyutdannede eller fra arbeidsgivere.
  • Formell praksis har en positiv innvirkning på arbeidsmarkedssituasjonen, men er mindre utbredt på IKT-utdanningene sammenlignet med andre naturvitenskapelige fag og andre fagfelt generelt.
  • IKT-virksomhetene har i større grad enn andre virksomheter preferanse for «gode spesifikke ferdigheter» framfor evne til «å jobbe på tvers». I tillegg legger IKT-virksomhetene i større grad enn andre virksomheter vekt på fagkunnskaper framfor gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, om de må velge.
  • Virksomhetene satser mye på videreutdanning eller videreutvikling av ansatte med IKT-utdanning, selv om dette ikke nødvendigvis kommer til erstatning for å rekruttere nye. Når det gjelder å dekke et aktuelt oppstått kompetansebehov, synes imidlertid ikke det å rekruttere nyutdannede å stå særlig sentralt. Da er det vanligere å vurdere mellom å videreutdanne ansatte og å leie inn konsulenter.

NIFU-rapport 2020:15

For mer informasjon, kontakt
Michael Spjelkavik Mark, forskningsleder, Statistikk og indikatorer
michael.mark@nifu.no
(+47) 466 41 554