16 apr 2021

Godt utbytte fra lærerspesialistutdanningen

Lærere opplever at lærerspesialistutdanningen gir godt utbytte. Studenter anser arbeidskravene som relevante og kompetanseutviklende. Samtidig etterlyses verktøy for å skape endringsprosesser i skolen.

Regjeringen har satt et mål om 3000 lærerspesialister innen våren 2023. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet evaluerer NIFU en utvidet pilotering av lærerspesialistordningen som har pågått siden 2015.

Lærerspesialistordningens formål er å 1) bidra til at dyktige lærere opplever gode faglige utviklingsmuligheter og ønsker å fortsette å undervise, og 2) bidra til å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet og utvikling av skolen som lærende organisasjon. Ordningen retter seg mot hele grunnopplæringen.

Denne delrapporten fra evalueringen handler i hovedsak om utdanningen til lærerspesialist. Denne er en toårig utdanning på masternivå som gir 60 studiepoeng. Arbeidskravene i utdanningen er i hovedsak rettet mot studentenes utvikling og utforsking av egen undervisningspraksis samt kvalifisering for å kunne bidra til å utvikle skolen som lærende organisasjon.

Rapporten viser at lærere som har erfaring med lærerspesialistutdanningen, i overveiende grad mener at utdanningen gir dem godt utbytte. Studenter som er intervjuet, er særlig positive til arbeidskravene, som de opplever som relevante og kompetanseutviklende.

– Fire av fem mener utdanningen har gitt utgangspunkt for refleksjon over egen praksis, mens tre av fem mener utdanningen har gitt dem økt engasjement for å utøve rollen som lærerspesialist, forteller prosjektleder og NIFU-forsker Berit Lødding.

Svarene tyder på at utdanningen oppleves å gi størst utbytte for utviklingen av egen undervisningspraksis, samtidig som noen savner verktøy for å initiere endringsprosesser i skolen. Andre elementer som savnes, er bevisstgjøring og trening på kollegaveiledning.

Arbeidskravene i utdanningen forutsetter tilrettelegging fra skolen, men noe av det studentene opplever som mest krevende, er å få plass innenfor den knappe tiden skolen kan avsette til utviklingsarbeid.

Intervjuene med lærere tyder på behov for bedre planlegging og tydeligere signaler fra lærestedet til skoleledelsen om hva som forventes av tid og tilrettelegging.

Tiltak mot covid-19-pandemien fremholdes også som årsak til vanskeligheter med gjennomføring av arbeidskrav rettet mot kollegaveiledning og skoleutvikling.

Andre hovedfunn fra studien:

  • Flere titalls respondenter har gjennomført utdanningen uten at de har fått funksjon som lærerspesialist. At det også er mulig å få denne funksjonen uten å ha utdanningen, oppleves som frustrerende og skaper usikkerhet blant studenter.
  • Den erfaringsbaserte mastergraden som gir ytterligere 30 studiepoeng etter fullført lærerspesialistutdanning, gir ikke nødvendigvis lektorkompetanse eller lønnsopprykk. Dette avgjøres av skoleeiere.
  • Noen læresteder har valgt ikke å opprette et slikt masterprogram, men da blir også lærerspesialiststudentenes overgang til og fullføring av mastergrad, usikker.
  • Fagansvarlige for utdanningen etterlyser større medvirkning fra nasjonale utdanningsmyndigheter i spørsmålet om hvordan lærerspesialistutdanningen skal inngå i et masterstudium.

I sluttrapporten, som vil foreligge i slutten av 2021, skal evalueringen ta for seg funksjonen som lærerspesialist i større bredde. Utdanningsdirektoratet er oppdragsgiver for evalueringen.

NIFU-rapport 2021:8

For mer informasjon, kontakt:
Berit Lødding, prosjektleder
berit.lodding@nifu.no
Tlf. 466 85 801