26 Mar 2021

Høyeste FoU-vekst i OECD-området siden 1980-tallet

Ny internasjonal statistikk viser at OECD-landenes samlede utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) utgjorde 2,5 prosent av BNP i 2019. Det er det høyeste nivået noen gang, og kommer etter en realvekst på 4 prosent fra året før.

Det er særlig USA, Sør-Korea og Tyskland som drar opp veksten, mens andre større europeiske land stagnerer.

Se Main Science and Technology Indicators.

USA for første gang over 3 prosent av BNP 

I årene etter finanskrisen har flere store økonomier hatt stagnasjon og nedgang i FoU-utgiftene. Denne trenden er nå snudd. Ifølge OECD må vi tilbake til midt på 1980-tallet for å finne en sterkere vekst enn den vi har sett i OECD-området de siste tre årene. USAs FoU-utgifter utgjør for første gang mer enn 3 prosent av BNP. Tyskland har også krysset denne «magiske grensen», mens Sør-Korea nærmer seg sitt nasjonale mål på 5 prosent (4,7 prosent i 2019). Disse landene står for mye av OECDs innsats og trekker derfor snittet opp. Veksten er synlig i alle sektorer, men totalt sett sterkest i næringslivet. 

Kina fortsetter veksten, beskjeden utvikling i Japan og andre store EU-land 

Samtidig er det stagnasjon i en rekke andre større økonomier. Det gjelder blant annet Japan, Frankrike, Storbritannia, Italia og Spania. Japans FoU ligger godt over 3 prosent av BNP, men har hatt tilnærmet nullvekst de siste årene. Det samme gjelder Frankrike, mens Storbritannia, Italia og Spania har en svak vekst fra et relativt lavt nivå. Ser vi utenfor OECD og EU, er det Kina som fortsatt utmerker seg med sterk vekst. Kinas samlede FoU utgjør nå drøye 2,2 prosent av landets BNP og tilsvarer 84prosent av USAs FoU-utgifter. Forskjellen i FoU-utgifter mellom Kina og USA er mer enn halvert de siste ti årene. 

Norge minsker avstanden til barometerlandene 

I 2019 utgjorde de samlede FoU-utgiftene i Norge 2,15 prosent av BNP. Det er omtrent på nivå med Kina, Frankrike og gjennomsnittet i EU. I forhold til sammenliknbare land som Sverige, Danmark, Finland, Østerrike og Nederland1, de såkalte barometerlandene, har Norge en sterkere FoU-vekst, både målt mot BNP og i årlig realvekst. Figurene nedenfor viser at veksten i Norge drives både av det offentliges og næringslivets FoU. 

Realvekst i offentlige FoU-bevilgninger og næringslivets FoU-utgifter i barometerlandene. 2007–2019 (2007=100).
Velg variabel i figuren. 

Foreløpige 2020-tall og indikasjoner på «koronaeffekten» 

Den offisielle FoU-statistikken går primært til 2019, og sier derfor ingenting om effekten av koronapandemien. Men det finnes også tall som kan gi indikasjoner på hvordan det har gått med forskning og utvikling i 2020. For det første samles det årlig inn informasjon om FoU-bevilgninger over de ulike landenes statsbudsjetter. Selv om noen land mangler oppdaterte tall, anslår OECD at FoU-budsjettene i OECD-området har hatt en realvekst på 6,2 prosent i 2020. Det er nesten dobbelt så høy vekst som året før. Det er uklart hva som skyldes planlagt vekst og hva som skyldes ekstraordinære bevilgninger knyttet til koronakrisen, men trolig er det en kombinasjon. 

Videre har OECD nylig begynt å innhente og analysere tall fra bedriftenes kvartalsvise FoU-regnskaper. Dette har lenge vært publisert av EU, men OECD gjør en nærmere analyse av de største FoU-selskapene i verden. Hovedinntrykket er at de store IKT/programvareselskapene og farmasøytisk industri har økt sine FoU-investeringer betydelig i 2020. Blant de store vekstdriverne finner vi selskaper som Facebook, Microsoft, Pfizer og AstraZeneca. I motsatt ende ser vi at store selskaper innenfor bil og flyindustri har kuttet kraftig i sine FoU-budsjetter. Et interessant unntak er Tesla, som økte sitt FoU-budsjett med 10 prosent i 2020. Tallene er høyst eksperimentelle og er blant annet dårlig egnet til å skille mellom FoU og annen innovasjon og teknologisk utvikling. Men de gir en indikasjon på hvordan koronapandemien har påvirket investeringene i store FoU-selskaper verden over. 

Om statistikken 

Tallene er hentet fra OECDs database Main Science and Technology Indicators (MSTI:2021-1) og oppsummert i publikasjonen “OECD Main Science and Technology Indicators. R&D Highlights in the March 2021 Publication”, OECD Directorate for Science, Technology and Innovation.  

OECDs database oppdateres med nye tall i august 2021 (MSTI 2021-2). En nærmere analyse av de internasjonale trendene vil bli gitt i Indikatorrapporten for 2021, basert på de oppdaterte tallene.