15 aug 2019

Hvor attraktiv er en karriere i norsk akademia?

Mange faglige stillinger i norske universiteter og høgskoler er attraktive, men noen stillingstyper, fagområder og læresteder sliter med å tiltrekke seg kvalifiserte søkere.

Et sentralt politisk mål er at akademiske karrierer skal være attraktive både for kvinner og menn – både norske og utenlandske.

På oppdrag for Kunnskapsdepartementet har NIFU gjennomført en kartlegging av søkning, rekruttering og mobilitet i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren). Resultatene presenteres i en ny NIFU-rapport. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning.

Det er vanskeligere å få kvalifiserte søkere til toppstillinger, rene undervisningsrettede stillinger og stillinger i perifere regioner spesielt Nord-Norge er det vanskelig å rekruttere til.

Et viktig funn er at kvinner og menn har lik sannsynlighet for å klatre på karrierestigene i karriereløpene i UH-sektoren. Tendensen er at andelen kvinner i sektoren øker, men NIFUs studie viser at menn i større grad enn kvinner søker seg til det forskningsrettede karriereløpet, mens kvinner i større grad søker seg til det undervisningsrettede karriereløpet. Akademia viser seg å ha et kjønnsdelt arbeidsmarked som i resten av det norske samfunnet. Det er for eksempel flere kvinner enn menn i helsefagene.

Det er særlig mange mannlige søkere i naturfaglige og teknologiske fag, mens kvinner er i flertall innen medisin og helsefag. Kjønnsbalansen er jevnere i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Noen av rapportens hovedfunn:

  • Det er betydelige fagforskjeller i hvor mange som søker på ledige stillinger, hvordan karriereutviklingen er og i hvilken grad jobbskifter skjer.
  • Samlet sett fremstår en karriere i UH-sektoren som attraktiv både for søkere fra Norge og utlandet. Det forskningsrettede karriereløpet fremstår som mer attraktivt enn det undervisningsrettede karriereløpet.
  • Andelen kvalifiserte søkere blir lavere desto høyere i karriereløpet den utlyste stillingen er. Toppstillinger som professorat og dosentstillinger har i snitt to kvalifiserte søkere, mens for stipendiatstillingene er det i snitt syv søkerne som vurderes som kvalifisert. Opprykksordningen er en viktig vei til toppstillingene.
  • Flertallet av kvalifiserte søkere til professorstillinger kommer fra utlandet, dette gjelder innenfor naturvitenskapelige- og teknologiske fag og innenfor samfunns-fag og humaniora. Medisin og helsefag har flest kvalifiserte søkere til professorater fra andre norske læresteder.
  • Innenfor det forskningsrettede karriereløpet er sannsynligheten for å passere overgangen mellom rekrutteringsstillinger og fast stilling større ved de statlige høgskolene enn ved universitetene, mens sannsynligheten for å passere overgangen fra førsteamanuensis til professor er lavere ved de statlige høgskolene sammenlignet med på universitetene.

NIFU-rapport 2019:10

For mer informasjon, kontakt
Nicoline Frølich, forskningsleder, høyere utdanning
nicoline.frolich@nifu.no
960 94 037/906 70 039