12 feb 2019

Kan siteringsindikatorer brukes til å vurdere forskningskvalitet?

Siteringer brukes i økende grad som indikatorer når forskning evalueres. I en ny artikkel argumenteres det for at siteringer kan si noe om vitenskapelig innflytelse, men ikke om andre aspekter ved vitenskapelig kvalitet.

Siteringsindikatorer er basert på tall over hvor ofte publikasjoner blir referert til i den påfølgende vitenskapelige litteraturen. Ofte regnes slike siteringer å gjenspeile innflytelsen til forskningen eller dens kvalitet. Hva er begrunnelsen for disse antagelsene og hvordan forholder siteringer seg til forskningskvalitet? Dette er spørsmål som diskuteres i en ny artikkel av NIFU-forskerne Dag W. Aksnes, Liv Langfeldt og Paul Wouters (CWTS, Leiden University) fra R-QUEST.

Artikkelen, publisert i tidsskriftet SAGE Open, gjennomgår sentrale spørsmål i litteraturen på feltet. Forskningskvalitet er et flerdimensjonalt begrep, hvor plausibilitet, originalitet, vitenskapelig verdi og samfunnsmessig verdi vanligvis oppfattes som sentrale egenskaper. Artikkelen diskuterer hvordan siteringer forholder seg til disse ulike dimensjonene ved forskningskvalitet. Det argumenteres for at siteringer reflekterer aspekter knyttet til vitenskapelig innflytelse og relevans, men med viktige begrensninger. Derimot er det ikke belegg for at siteringer gjenspeiler andre viktige dimensjoner av forskningskvalitet. En økt bruk av siteringsindikatorer til forskningsevaluering og finansiering kan derfor medføre mindre oppmerksomhet om andre kvalitetsdimensjoner, som soliditet/plausibilitet, originalitet og samfunnsmessig verdi.

Artikkelen kan leses her: Citations, citation indicators, and research quality: An overview of basic concepts and theories.

For mer informasjon, kontakt:
Dag W. Aksnes, forsker 1, Studier av statistikk og indikatorer
dag.w.aksnes@nifu.no
(+47) 994 74 338