11 okt 2017

Kronikk: Private aktører gjør avfallsbransjen bedre

Selv om renovasjonsselskapene Veireno og RenoNorden gikk konkurs, betyr ikke det at vi bør skrote private aktører i avfallsbransjen. En studie viser at private og offentlige aktører utfyller hverandre og bidrar til mer innovasjon.

En forkortet versjon av denne kronikken er også publisert i Klassekampen 11.10.2017.

Skrevet av Markus Bugge og Arne Fevolden, seniorforskere ved NIFU

Hvem er best på søppel? Private selskaper eller det offentlige? Den politiske debatten har vært særlig aktuell det siste året etter kaoset rundt Veireno i fjor, og den har igjen blitt aktuell med RenoNordens nylige konkurs. Høyresiden ønsker seg flere private aktører inn i avfallshåndtering fordi de mener det gir mer innovasjon og lavere kostnader. Venstresiden fremholder at privatisering gir dårligere tjenester og lite forutsigbarhet. Sist ut er Klassekampen på lederplass 30. september, som mener at kommunene må ta søppelet tilbake. Men det er et feilspor å gjøre dette til en diskusjon om stat mot privat.

En studie av innovasjon i avfallshåndtering viser at offentlige og private aktører utfyller hverandre og spiller ulike roller i innovasjon. Det offentliges rolle handler gjerne om å tilrettelegge for utvikling av ny teknologi og å utvikle systemer og infrastruktur for disse teknologiene. Privates rolle er ofte å ta disse teknologiene i bruk på nye måter og finne nye og mer effektive måter å utføre tjenester på. Det beste resultatet oppnås gjennom samspill mellom offentlige og private.

Det som har skjedd i avfallssektoren illustrerer hvordan denne arbeidsdelingen kan fungere. Oslo kommune har investert i infrastruktur for et innovativt og sirkulært avfallssystem hvor matavfallet blir utsortert og omgjort til gjødsel, biogass og fjernvarme. Gjødselen blir brukt av bønder på gårder omkring Oslo, biogassen blir brukt av busser i Oslo, og fjernvarmen blir brukt til oppvarming av boliger i Osloregionen.

Oslo kommune har dermed designet og tilrettelagt for et regionalt tilpasset sirkulært avfallshåndteringssystem som omfatter både offentlige og private aktører. På denne måten har Oslo kommune gjort en stor investering for å skape et innovativt og mer bærekraftig avfallshåndteringssystem.

I Bergen utvikler kommunen et tilsvarende innovativt system for avfallshåndtering, men tilpasset Vestlandets mangel på jordbruk og tilsvarende overskudd av hav og fisk. Her søker man å la fluelarver spise seg gjennom matavfallet og gjennom det oppgradere matavfallet til proteinrikt laksefôr.

Denne typen innovasjon innebærer en systemendring hvor det offentlige staker ut en ny kurs og tar utviklingskostnaden for dette. Det er lite som taler for at en privat aktør som opererer innenfor en (kortsiktig) kontrakt ville gjort den samme investeringen. Men private aktører kan også være med på å videreutvikle systemene.

Etter å ha lagt rammene for det nye systemet for avfallshåndtering, åpnet Oslo for utsetting av innsamling og transport av avfall fra husholdningene. Her ble det private selskapet Veireno valgt som leverandør av Oslo kommune. Mye kan sikkert sies om profesjonaliteten i Veireno, men de kunne tilby å gjøre jobben billigere enn Norsk Gjenvinning ettersom de la opp til å kjøre både morgenskift og kveldsskift med de samme bilene.

I ettertid viste det seg at kontrakten med Veireno ikke var bærekraftig. Anskaffelsesprosessen var, ifølge en rapport fra Deloitte, dårlig planlagt og kvalitetssikringen av leverandøren var for dårlig. Pris ble vektlagt med 75 prosent i anbudsprosessen, mens leverandørens evne til å utføre oppdraget utgjorde kun 15 prosent. Med bedre kvalitetssikring av anskaffelsen, kunne kommunen fått en bedre og mer bærekraftig løsning.

I Oslo var Norgesgruppen tidlig ute med å kildesortere avfallet fra industrien, og også med et mer omfattende og differensiert gjenvinningssystem enn det Oslo kommune har lagt opp til for private husholdninger. Igjen et eksempel på en privat aktør som viser vei.

Det finnes også eksempler på andre organisasjons- og samarbeidsformer. I Tønsberg har flere kommuner gått sammen med Greve Biogass om å etablere Den Magiske Fabrikken. Her gjenvinner man ikke bare organisk husholdningsavfall fra flere kommuner, men også husdyrgjødsel. Avfallet blir omgjort til biobasert gjødsel som erstatter kunstgjødsel, og biogass som benyttes som drivstoff for store deler av bussflåten i Vestfold. Anlegget driftes av det kommunalt eide foretaket Lindum AS. Denne typen offentlig eide foretak utgjør en hybrid mellom offentlig og privat sektor og har et større handlingsrom for innovasjon enn offentlige aktører ettersom de kan behandle avfall fra både industrien og husholdninger.

Mens debatten ofte handler om hvorvidt vi skal ha statlige eller private løsninger, viser praksis at både offentlige, private og hybride organisasjonsformer kan bidra til en innovativ og bærekraftig avfallshåndtering. Utfordringen er å tilrettelegge for et godt samspill mellom ulike typer aktører – gjerne i systemer som er tilpasset regionale forutsetninger.

For mer informasjon, kontakt:
Markus Bugge, forsker 2, Forskning & innovasjon
markus.bugge@nifu.no
(+47) 976 65 242