25 okt 2019

Kunnskapsnivå i 10. klasse betyr mest for fullføring av VGS

Elevenes kunnskapsnivå ved starten av videregående skole – målt med karakterer fra tiende klasse – har entydig sterkest betydning for om en elev fullfører og består videregående etter fire år, når ellers like elever sammenliknes.

Jo bedre karakterer fra tiende klasse, jo større sannsynlighet for å fullføre og bestå. Dette gjelder både på yrkesfag og studieforberedende. I tillegg har skoleengasjement (målt med fravær i tiende klasse) betydning.

Det viser en NIFU-rapport som ser på elevene som gikk i tiende klasse i en kommunal grunnskole i Bergen skoleåret 2013-2014. NIFU har fulgt elevene ut av grunnskolen og gjennom fire år i videregående opplæring frem til våren 2018.

Rapporten inngår i prosjektet International Study of City Youth (ISCY), et internasjonalt prosjekt hvor forskere fra NIFU har samarbeidet med forskere ved en rekke universiteter rundt om i verden. Studiens hensikt er blant annet å etablere komparativ kunnskap om den betydningen ulike skoler og utdanningssystemer kan ha for kompetanseoppnåelse i videregående opplæring.

Den norske delen av prosjektet har vært finansiert av Norges Forskningsråds program FINNUT.

I tillegg til å undersøke hvilke forhold som forklarer variasjon i oppnådd kompetanse fire år etter avsluttet ungdomsskole og påbegynt videregående skole (omtalt over), har studien også belyst disse forskningsspørsmålene:

  1. Hvilke forhold forklarer variasjon i oppnådde gjennomsnittskarakterer ved avslutningen av ungdomsskolen?
  2. Hvilke forhold forklarer hvem som velger yrkesfag og hvem som velger studieforberedende i videregående skole?

Studien viser at de unges skoleengasjement hadde betydning for tiendeklassekarakteren. Også elevenes bakgrunn hadde betydning: jenter hadde bedre karakterer enn gutter, majoritetsungdom hadde bedre karakterer enn unge med ikke-vestlig bakgrunn, unge som bodde sammen med begge foreldre hadde bedre karakterer enn de som ikke gjorde det, og elevene hadde bedre karakterer jo høyere kulturell kapital (målt med antall bøker) i hjemmet, og jo høyere utdanning foreldrene hadde.

Det som hadde størst direkte betydning for valg av studieforberedende eller yrkesfag var elevenes kunnskapsnivå ved slutten av ungdomsskolen (karakterer fra tiende klasse). Også de unges bakgrunn (innvandrerstatus, foreldres utdanning og kulturell kapital), var av betydning for valget.

Forskerne fant også, ved å sammenligne elever med like karakterer fra tiende klasse, at det ikke var forskjell mellom jenter og gutter i valget av studieforberedende eller yrkesfag. Dette til tross for at det er flere jenter på studieforberedende enn på yrkesfag. Forklaringen er at karakterene betyr mye for valget, og at det er flere jenter enn gutter som har gode karakterer.

NIFU-rapport 2019:20

Se også:

Økonomiske og kulturelle ressurser påvirker hvordan foreldrene involverer seg i barnas utdanning (Innsikt 2019:15)

Små forskjeller i betydningen av foreldres utdanning for utvikling av politisk engasjement blant unge i videregående i tre byer i tre land, men det er variasjoner mellom systemer i hvordan det skjer (Innsikt 2019:16)

Sosial ulikhet i elevers vei gjennom videregående opplæring i Bergen, Barcelona og Ghent (Innsikt 2019:17)

For mer informasjon, kontakt:
Eifred Markussen, forsker 1, Grunnopplæring
eifred.markussen@nifu.no
(+47) 95 07 06 09