7 Mai 2018

Kvinnelige professorer jobber mest

Kvinnelige professorer jobber mer enn sine mannlige kolleger, og bruker mer tid både på forskning og administrasjon enn mennene.

Det viser et nytt arbeidsnotat av NIFU som gir en oversikt over tidsbruk blant vitenskapelig og faglig ansatte ved landets universiteter og høgskoler i 2016. Tidsbruksundersøkelser inngår som en sentral del av den norske FoU-statistikken (statistikk om ressurser til forskning og utviklingsarbeid, ved universiteter og høgskoler).

 

Noen hovedfunn:

  • De vitenskapelige og faglige ansatte oppgir at de i gjennomsnitt jobber
    44,7 timer i uka. Professorene jobber i snitt 48,8 timer, førsteamanuensene 45,1 timer, postdoktorene 44,4 timer og stipendiatene 43,9 timer. Dette er betydelig mer enn normen for statlige stillinger på 37,5 timer i uka.
  • Antall arbeidstimer per uke har gått noe ned fra 2000 til 2016. I 2000 oppga det faste vitenskapelige personalet ved universitetene at de i gjennomsnitt jobbet 48,5 timer i uka. I AFIs tidsbruksundersøkelse fra 2010 var gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid 47,6 timer, og i 2016 oppga denne gruppen at de jobbet 46,8 timer i uka.
  • Kvinnelige professorer oppgir at de i gjennomsnitt jobber 1,4 timer mer i uka enn mannlige professorer. Samtidig oppgir mannlige postdoktorer at de jobber 1,8 timer mer per uke enn kvinnelige postdoktorer, og blant stipendiatene jobber mennene 1,5 timer mer enn kvinnene per uke.
  • Når kvinnelige stipendiater og postdoktorer jobber mindre enn sine mannlige kollegaer, er det først og fremst tid til FoU det blir mindre av. Andelen tid brukt til undervisning og veiledning av studenter er om lag den samme. Samtidig bruker kvinnelige postdoktorer litt mer tid til administrasjon og utadrettede oppgaver enn de mannlige postdoktorene.
  • Mannlige professorer bruker litt mer tid til undervisning enn de kvinnelige professorene, samtidig som kvinnene gjør litt mer enn mennene av alle andre arbeidsoppgaver: faglig veiledning, FoU, administrasjon og utadrettede oppgaver.
  • Høyest gjennomsnittlig andel tid til FoU oppga stipendiatene (76 prosent), fulgt av postdoktorene (72 prosent).
  • Høgskolelærere og universitets- og høgskolelektorer brukte mest tid på undervisning, mens professorer og førsteamanuenser brukte mest tid på å veilede master- og PhD-studenter.
  • Det er kun mindre forskjeller i tidsbruk for professorene ved de ulike lærestedstypene, noe som tyder på at professorene har relativt like arbeidsvilkår.
  • Det er kun mindre endringer i tidsbruk i perioden 2000 til 2016. Det faste vitenskapelige og faglige personalet bruker mer tid til faglig veiledning av mastergrads- og PhD-studenter i 2016 enn tidligere, noe som har sammenheng med at antall studenter i disse gruppene har økt merkbart fra 2000 til 2016. Samtidig rapporteres det om nedgang i tid bruk til utadrettede oppgaver, herunder formidling.

NIFU har hatt ansvaret for utarbeidelse av FoU-statistikk i universitets- og høgskolesektoren siden 1960-tallet, og har gjennomført flere tidsbruksundersøkelser.

NIFU Arbeidsnotat 2018:2

For mer informasjon, kontakt
Hebe Gunnes, seniorrådgiver, Studier av statistikk og indikatorer
hebe.gunnes@nifu.no
(+47) 960 94 018