21 jan 2021

Lang vei til toppstilling for postdoktorene

Ca. halvparten av postdoktorer har en vitenskapelig stilling ved forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner eller i helseforetak i Norge fem år etter endt postdoktorperiode.

Norsk forskning og høyere utdanning har hatt en betydelig vekst i rekrutteringsstillinger. Veksten gjelder særlig stillingskategorien postdoktor, som nå utgjør en vesentlig større andel enn tidligere. Flertallet av postdoktorene er tilknyttet et universitet, mens resten er fordelt på helseforetak, instituttsektoren og høgskoler.

Postdoktorstillingen har fått større betydning i et akademisk karriereløp, og postdoktorene kan være en viktig ressurs for å utvikle forskningsintensive miljøer og institusjoner. For den enkelte forskerrekrutt er en eller flere perioder som postdoktor som regel nødvendig for å nå opp i konkurransen om fast vitenskapelig stilling.

Utviklingen har blitt møtt med kritikk, både i Norge og internasjonalt. Lange kvalifiseringsløp i midlertidige stillinger er lite attraktivt og det hevdes at gode kandidater velger bort en vitenskapelig karriere.

I en ny NIFU-rapport presenteres en kartlegging av hvordan postdoktorer rekrutteres til norske forskningsinstitusjoner, hvordan de følges opp mens de er i stillingen, samt deres karriere etter postdoktorperioden.

– Undersøkelsen bekrefter at postdoktorstillingen generelt gir gode muligheter til å utvikle forskningskompetanse. Registerdata viser at om lag halvparten av postdoktorene har en vitenskapelig stilling ved forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner eller i helseforetak i Norge 4-5 år etter endt postdoktorperiode, forteller prosjektleder Liv Langfeldt. I tillegg kommer de som får slik stilling i utlandet.

Samtidig ser vi at kun en av fem postdoktorer har første- eller toppstilling i Norge fire år etter sin postdoktorperiode. 5 prosent har professorstilling og 15 prosent har førsteamanuensisstilling. Med andre ord synes stillingen i mange tilfeller ikke å bidra til det som skal være hovedmålet – å kvalifisere til en vitenskapelig toppstilling.

Vi ser også at institusjonene benytter postdoktorstillingene til ulike formål, og at å kvalifisere unge forskere til vitenskapelige toppstillinger ofte ikke fremstår som hovedmålet. En betydelig andel av dem som blir postdoktorer, har heller ikke en akademisk karriere som hovedmål eller eneste mål.

I mange tilfeller blir det ikke formidlet tydelig til kandidatene at stillingens hovedmål skal være kvalifisering til professornivå. Postdoktorene gis ofte også begrensede muligheter til å opparbeide de undervisningskvalifikasjoner som kreves for professorkompetanse. Videre synes noen miljøer å mangle faste strukturer for faglig oppfølging av postdoktorer.

Prosjektet er utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og skal bidra til kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen for rekruttering av, og karrierer for, yngre forskere i Norge.

NIFU-rapport 2020:31

Følg NIFU-webinar 21. januar 2021: Postdoktor – attraktiv stilling med usikre karriereutsikter

For mer informasjon, kontakt
Liv Langfeldt, forsker I, Forskning og innovasjon
liv.langfeldt@nifu.no
(+47) 960 94 021