29 nov 2021
Lengre arbeidsuker, mindre tid til forskning og utviklingsarbeid
NIFU og NOKUT gjennomførte våren 2021 Tidsbruksundersøkelsen og Underviserundersøkelsen i en felles spørreundersøkelse til faglig ansatte ved norske universiteter og høgskoler.
Hovedmålet med Tidsbruksundersøkelsen er å innhente grunnlag for beregninger av tid brukt på forskning og utviklingsarbeid (FoU) i FoU-statistikken for universiteter og høgskoler.
I et arbeidsnotat fra NIFU presenteres resultatene for det vitenskapelige og faglige personalet ved landets universiteter og høgskoler for undervisningsåret 2020–2021. I notatet ser vi på hvordan de ansatte fordeler sin arbeidstid på ulike oppgaver og på hvor mye de jobber hver uke.
Årets undersøkelse sammenliknes med resultatene fra tidligere undersøkelser, først og fremst Tidsbruksundersøkelsen for 2016.
Noen av undersøkelsens hovedfunn:
- Høgskolelærere underviser mest. Høgskolelærere og lektorer i høgskoler og universiteter har utpregede undervisningsstillinger, og oppgir at de bruker i gjennomsnitt 64–68 prosent av tiden sin på undervisning. Ansatte i forskerstillinger bruker minst tid på undervisning: under 7 prosent.
- Stipendiatene forsker mest. Når det gjelder tid til FoU, er det stipendiatene som oppgir den høyeste andelen med i gjennomsnitt 70 prosent, etterfulgt av postdoktorer og forskere (begge over 60 prosent). Mens professorene har rundt 30 prosent FoU-tid, er andelen 9 prosent for høgskolelærerne. Tidsbruken varierer noe mellom fagområdene.
- Lange arbeidsuker for alle, særlig professorene. De vitenskapelig ansatte ved lærestedene oppgir at de jobber gjennomgående langt over ordinær arbeidstid, og har i gjennomsnitt arbeidsuker på over 46 timer. Professorene jobber klart mest, med over 49 timer, mens stipendiatene bruker i underkant av 44 timer per uke.
- Mindre tid til FoU enn i 2016. For de FoU-tunge stillingene som postdoktor, stipendiat og forsker, har andelen tid til FoU gått betydelig ned sammenlignet med 2016. Dette gjelder også førsteamanuensene, mens for professorene holdt andelen seg stabilt.
- Koronapandemien har slått ulikt ut. Respondentene ble spurt om de hadde brukt mer, mindre eller like mye tid til FoU på grunn av koronapandemien. Rundt halvparten svarte at de hadde brukt like mye tid, i underkant av 30 prosent svarte mindre tid, og 12 prosent oppga å ha brukt mer tid til FoU.
- Større kjønnsforskjeller tidlig enn sent i karrieren. Det er forskjeller mellom tidsbruken til kvinnelige og mannlige vitenskapelig ansatte ved lærestedene. Det er små forskjeller i fordelingen mellom tidsbrukskategoriene på toppnivå, mens blant ansatte i rekrutteringsstillinger bruker kvinner gjennomgående mer tid på undervisning og mindre på FoU enn mennene.
- Utlendinger jobber og forsker mer. Det er små forskjeller i hvordan norske og utenlandske ansatte fordeler tiden sin på professornivå, men både blant postdoktorer og stipendiater oppgir de utenlandske en høyere andel FoU enn de norske.
Undersøkelsen ble administrert av NOKUT. Dette er andre gang disse undersøkelsene er gjennomført samlet.
Se opptak av seminaret «Når timene telles: Hovedfunn fra tidsbruksundersøkelsen i norsk UoH-sektor»
For mer informasjon, kontakt:
Kaja Wendt, stedfortredende forskningsleder/seniorrådgiver, Statistikk og indikatorer
kaja.wendt@nifu.no
(+47) 996 31 554
