8 okt 2020

Mangler gode nok data til å vurdere opplæringstilbud

Et forprosjekt som skulle finne ut om opplæringstilbud til nyankomne elever kan effektevalueres, avslører at de tilgjengelige dataene ikke er gode nok.

Barn og unge som nylig har innvandret til Norge, har rett til å motta et opplæringstilbud. Målet for regjeringens integreringspolitikk er at innvandrere i større grad skal delta i arbeids- og samfunnsliv. Det finnes imidlertid svært lite kunnskap, nasjonalt og internasjonalt, om hva slags type opplæring som virker best for nyankomne innvandrerelever.

I et forprosjekt har NIFU og Fafo vurdert om opplæringstilbud til nyankomne innvandrerelever kan effektevalueres, alternativt hvordan sikrere kunnskap om verdien av de ulike opplæringstilbudene kan fremskaffes. I hvilken grad bidrar de til å gi elevene bedre kunnskaper og ferdigheter i norsk og andre fag? I hvilken grad bidra de til å fremme elevenes læringsmiljø og trivsel?

Forprosjektet har vært gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og i samarbeid mellom NIFU og Fafo. Alle opplæringstilbudene som er identifisert for vurdering av forskbarhet, er modeller og praksiser som eksisterer i større eller mindre utstrekning i Norge i dag, men ingen av modellene er effektevaluert.

– Gjennomgående anbefaler vi ikke å effektevaluere opplæringstilbudene gjennom randomiserte kontrollerte studier, i hovedsak på grunn av mangelfull informasjon og datagrunnlag, etiske hensyn og dårlige muligheter for å inkludere et tilstrekkelig antall elever, forteller prosjektleder Berit Lødding.

Andre typer kvantitative analyser kan heller ikke gjennomføres gitt dagens kunnskapsstatus og datatilfang, skriver forskerne. Relevante kvantitative analyser forutsetter at målgruppen kan identifiseres på en presis måte. Videre er det behov for at både informasjon om de ulike opplæringstilbudene på individnivå, samt informasjon om de skolefaglige prestasjonene for individer i målgruppen, registreres i nasjonale registre.

Forprosjektet viser at det trengs bedre data på tre hovedområder: mer detaljert registrering av opplæringstilbud, mer detaljerte opplysninger om bakgrunnsforhold, inkludert resultater på kartleggingsprøver og ferdighetstester og bedre data om utfall.

Forskerne ser en potensiell spenning i at skoleeiere er tilkjent stor frihet i hvordan de velger å organisere språklig tilrettelagt opplæring for nyankomne elever på den ene siden, og på den andre siden, behov for et enhetlig innhold under en gitt betegnelse for å muliggjøre konsistente og troverdige undersøkelser av hvordan tilbudene virker. Et vesentlig kjennetegn ved feltet er at elevene er svært ulike og har forskjellige behov. Forskerne bemerker også usikkerhet i praksisfeltet om hvem som har rett og ikke rett til å motta de ulike opplæringstilbudene.

– Mer omfattende og detaljerte registerdata samt både beskrivende og etter hvert sammenlignende studier, er nødvendig for å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag, understreker Lødding.

NIFU-rapport 2020:18

For mer informasjon, kontakt:
Berit Lødding, prosjektleder
berit.lodding@nifu.no
Tlf. 960 94 043